«Nordmenn stemte mot EU-medlemskap i 1994; argumentet om at de ikke skal styres av lover bestemt andre steder har vunnet», skrev Erik O. Eriksen, statsviter ved Universitetet i Oslo, i en uttalelse. analyse. «Men paradoksalt nok endte neiet opp med å undergrave norsk suverenitet.»
Senterpartiet, som gjenspeiler den britiske statsministeren Boris Johnsons posisjon, vil ha noe nærmere en «tradisjonell handelsavtale som Canadas», sa lovgiver Gjelsvik.
Men hvis den søker en slik ordning, vil Norge sannsynligvis møte den samme motstanden i Brussel som Johnson gjorde.
Europeiske ledere mener at hvis en stat ønsker tilgang til EUs indre marked, må den innrette seg politisk med Brussel, og EU har vist at den er villig til å risikere et utfall uten avtale i stedet for å gå på akkord med denne grunnleggende ideen.
I det norske tilfellet går det kanskje aldri så langt. Et flertall av norske lovgivere er fortsatt imot å forhandle om EØS-avtalen og vil sannsynligvis gjøre det etter stortingsvalget i september neste år, sier analytikere.
Men selv om Senterpartiet ikke klarer å få støtte til en full reforhandling av EØS-avtalen, kan det likevel skape problemer for EU: de jobber for å redusere beløpet Norge betaler i subsidier til Brussel på de 2,7 milliarder euro de betalte i 2014 -2021.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
