Anne Beathe Tvinnereim, Norges minister for internasjonal utvikling, sa til journalister at utviklingsland «må se at de ikke er glemt» da oppmerksomheten ble rettet mot bistand til Ukraina fra den russiske invasjonen i fjor.

«Vi kan ikke risikere å havne i en situasjon der utviklingsland føler at det er Vesten mot resten,» sa hun.

«Jeg tror det er i Norges og Vestens interesse å kjempe (mot) denne polariseringen med alle midler vi har til rådighet, og bistand er bare ett av mange verktøy vi bør bruke i denne forbindelse.»

Hun understreket viktigheten av å ikke la bistand til Ukraina distrahere fra andre kriser og understreket behovet for å sikre global matsikkerhet. Utviklingsland «valgte ikke å være en del av et nytt stormløp», sa hun, og anklaget noen land for å «fyre opp» mistillit.

«Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at (den russiske utenriksministeren Sergei) Lavrov foretok flere turer til Afrika,» sa hun, og understreket også «Kinas interesse for Afrika.»

– Dette er bare ett eksempel på hvorfor det er viktig at land som Norge og likesinnede land ikke trekker seg tilbake, men heller øker vår internasjonale støtte, sa hun.

Norge har øremerket hele 75 milliarder kroner (7,08 milliarder dollar) i bistand til Ukraina over fem år. Den har også bevilget ytterligere fem milliarder kroner i år til de fattige
konfliktrammede land med utfordringer som økende matvarepriser.

Men landets sentrum-venstre-regjering har blitt sterkt kritisert for å bryte med tradisjonen i budsjettet for 2023 ved å bevilge mindre enn 1 % av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp. Tallet for i år skal være 0,97 %.

Tvinnereim tilskrev den relative reduksjonen til de kraftige svingningene i Norges bruttonasjonalinntekt, som plutselig økte på grunn av oljeveksten.
og gasspriser. Norge er en av Europas største leverandører av hydrokarboner.