En norsk studie fant en «betydelig» mengde metaller og mineraler alt fra kobber til sjeldne jordarter på havbunnen på den utvidede kontinentalsokkelen, sa myndighetene fredag ​​i sine første offisielle estimater.

Disse ressursene er etterspurt for rollen de spiller i overgangen mot en grønnere økonomi.

Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer om de skal åpne sine offshore-områder for dyphavsgruvedrift, en prosess som krever parlamentarisk godkjenning og har utløst miljøbekymringer.

– Blant metallene som er funnet på havbunnen i studieområdet er magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordartsmetaller på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, sier Oljedirektoratet (OD), som har utført studien, i en pressemelding utgivelse. uttalelse.

Ressursestimatet, som dekker avsidesliggende områder av Norskehavet og Grønlandshavet, viste at det var 38 millioner tonn kobber, nesten det dobbelte av volumet som utvinnes globalt hvert år, og 45 millioner tonn sink akkumulert i polymetalliske sulfider.

Sulfider, eller «svarte røykere», finnes langs midten av havryggen, der magma fra jordkappen når havbunnen, på dybder på rundt 3000 meter (9842 fot).

Omtrent 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt anslås å finnes i manganskorper dyrket på berggrunn over millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn cerium, et sjeldent jordartselement brukt i legeringer.

Manganskorper antas også å inneholde andre sjeldne jordmetaller, som neodym, yttrium og dysprosium.

– Sjeldne og dyre mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for magneter i vindturbiner og motorer i elektriske kjøretøy, sa OD.

Miljøorganisasjoner har oppfordret Norge til å utsette gruveutforskningen på havbunnen til flere studier er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på dem.

Det er «et stort kunnskapshull» om dyphavene, hvor nye og uoppdagede arter potensielt kan oppdages, sier Havforskningsinstituttet i et høringsbrev.

Den internasjonale havbunnsmyndigheten, det FN-tilknyttede organet som fører tilsyn med havbunnsgruvesektoren, forventes å kunngjøre forskrifter for den begynnende industrien i juli. Mange forskere har advart om at dyphavsgruvedrift kan ha enorme og irreversible konsekvenser på dette skjøre økosystemet.

NDP sa at deres estimater viste at ressursene var «på plass» og at ytterligere studier var nødvendig for å bestemme hvor mye av det som kunne gjenvinnes med en akseptabel miljøpåvirkning.

Det norske funnet følger det svenske gruveselskapet LKABs kunngjøring i januar om at det hadde funnet den største forekomsten av sjeldne jordartsoksider helt nord i landet. Markedet for sjeldne jordarter er dominert av Kinaingen er for tiden utvunnet i Europa, noe som gjør den avhengig av import.

«Dette er gode nyheter, ikke bare for LKAB, regionen og det svenske folket, men også for Europa og klimaet,» sa Jan Moström, styreleder og administrerende direktør i LKAB Group, i en uttalelse. uttalelse.