Norske ledere jublet etter at NATO mandag endelig kunne bekrefte at Sverige slutter seg til militæralliansen med Finland. Statsminister Jonas Gahr Støre kalte det «historisk» i ordets rette forstand, og understreket hvordan hele Norden vil bli sterkere sammen.

«Det er viktig, positivt og fantastisk for Sverige, Norge, Norden og for NATO at Sveriges medlemskap i alliansen er avklart, sa Støre til NRK tirsdag morgen. «Et samlet Norden i NATO vil gjøre alliansen sterkere og de nordiske landene tryggere.»

Støre har lenge understreket viktigheten av forsvarssamarbeid med Sverige, som bestemte seg for å avslutte en lang historie med nøytralitet kort tid etter at Russlands president Vladimir Putin invaderte Ukraina i februar i fjor. Norge deler en lang grense med Sverige, også med Finland helt i nord, og alle tre ser frem til å nå kunne jobbe mye tettere sammen om forsvarsspørsmål og operasjoner.

Et slikt forsvarssamarbeid vil endelig være mulig etter at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, selv nordmann, kunne kunngjøre at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan endelig hadde droppet sine innvendinger mot Sveriges medlemskap. Etter et avgjørende møte på mandag, avsluttet Erdagon måneder med posering og for en avis Dagens Næringsliv (DN) kalte sitt «sirkus» som ble «en tragisk farse». Erdogan, som utnyttet det faktum at alle NATO-medlemmer må godkjenne ethvert nytt medlem, hadde krevd en lang rekke innrømmelser fra Sverige og sist Tyrkias aksept i Den europeiske union (EU).

Erdogan har vært vellykket på noen områder, inkludert antiterrorspørsmål, men ikke alle. Han ble til slutt enig med andre allierte om å slippe Sverige inn i NATO i et møte med Stoltenberg og Kristersson like før starten av NATO-toppmøtet i Vilnius. Ungarn, som også hadde forsinket sin aksept av Sverige av ulike politiske årsaker, fulgte snart etter og la også innvendingene.

Med påståtte forsøk på dette DN Kalt «politisk utpressing» på sidelinjen, og USAs president Joe Biden ventende i kulissene, kunne Stoltenberg kunngjøre utvidelsen av NATO til 32 medlemmer. Det var Stoltenbergs siste personlige seier som den populære NATO-lederen, som nettopp sa ja til å fortsette i ett år til. Stoltenberg kalte også Sveriges tillegg for «et historisk skritt som gjør alle NATO-allierte sterkere».

Norges Støre erkjente «en enorm følelse av lettelse», det samme gjorde Kristersson, og sa at han var «veldig glad for at vi håndhilste». Den svenske statsministeren sa at det var «en god dag for Sverige, og ser nå frem til fortsettelsen av dette toppmøtet».

Kristersson sa at han støtter «tettere samarbeid» mellom Tyrkia og EU, muligens i form av «moderniserte tollunioner og også om visumspørsmål». Tyrkia har imidlertid fortsatt en lang vei å gå for å oppfylle kravene for EU-medlemskap. De inkluderer demokrati, respekt for menneskerettigheter og rettsstaten, som alle har lidd under Erdogans autoritære ledelse. Flere EU-ledere hadde også reagert negativt på Erdogans forsøk på å knytte hans aksept av Sverige som NATO-medlem til EU-medlemskap, og kalte dem to helt separate saker.

Støre kalte Kristersson «en lettet mann», legger til at «jeg tror svenskene er glade» også. Et klart flertall av dem støttet Sveriges søknad om NATO-medlemskap, det samme gjorde et flertall i Finland som reaksjon på Putins aggresjon mot nabolandet Ukraina.

Mange nordmenn, som deler grense med Russland helt i nord, vil også føle seg tryggere med Finland og Sverige i NATO. Nyheter fra Vilnius denne uken ble bredt mottatt med lettelse og støtte, også etter at Stoltenberg annonserte et såkalt «hurtigspor» for å bringe selve Ukraina inn i NATO når krigen er over. Støre antydet tirsdag diplomatisk at alt Putin trenger å gjøre er å «endre sin politikk» og sannsynligvis trekke seg tilbake.

Norge er fortsatt aktivt i NATO-operasjoner langs andre grenser til Russland, og Støre tok seg tid til å besøke norske tropper stasjonert ved Rukla-basen i Litauen før starten av NATO-toppmøtet. Støre ble ledsaget av sin forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet, som begge understreker viktigheten av å vokte og forsvare NATOs østflanke. Grenseforsvaret til Latvia og Estland nabolandet Litauen, som alle var en del av Sovjetunionen før slutten av den kalde krigen, har blitt betydelig styrket siden Russland invaderte Ukraina.

Støres regjering varslet også like før NATO-toppmøtet startet at Norge vil øke sin militære støtte til Ukraina med 2,5 milliarder kroner, til sammen 10 milliarder kroner (nesten 1 milliard kroner). dollar) bare i år.

Norge er i mellomtiden i full gang med å gjenoppbygge sitt eget forsvarsanlegg som ble forverret etter slutten av den kalde krigen på 1990-tallet. Oppmerksomheten har flyttet seg for eksempel fra militær infrastruktur i Nord-Norge (hvor Norge deler grense med Russland) til NATO-ledet internasjonale operasjoner. Dette inkluderte den nå kritiserte bombingen av Libya mens Stoltenberg fortsatt var Norges statsminister, og de skjebnesvangre operasjonene i Afghanistan, som måtte skrotes da Taliban kom tilbake til makten.

Nå, gitt brutaliteten Putin har vist i Ukraina, bygger Norge nye brakker på Porsangmoen-basen og andre steder i Nord-Norge, med mål om å doble antall tropper som holder til i området. Logg postkontor rapporterte i helgen hvordan Putin utilsiktet har utløst en byggeboom i regionen ettersom milliarder blir omdirigert til militære oppgraderinger.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund