Denne artikkelen er levert av et eksternt norsk selskap Arntzen de Besche Advokatfirma AS.

Kort oppsummert

Norge har implementert åpenhetsloven (denLov«), which came into force on July 1, 2022, which obliges large companies to respect basic human rights and decent working conditions for employees throughout their supply chain. The law marks a clear step towards transparency of the supply chain in Norway, which has også blitt sett i Storbritannia med implementeringen av Modern Slavery Act og også publiseringen av et forslag til et due diligence-direktiv om bedriftens bærekraft av EU-kommisjonen for å adressere menneskerettigheter og miljøpåvirkninger i globale verdikjeder («Direktivforslag«).

I dybden

Loven, som implementerer deler av OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, vil legge vekt på følgende nøkkelkrav:

• en plikt til å utføre due diligence identifisere den faktiske eller potensielle negative innvirkningen på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i forsyningskjeden og handle deretter;
• en plikt til å gjøre årsoppgave å beskrive metoden og konklusjonene av due diligence; og
• en forpliktelse til svare på forespørsler interessenter (inkludert andre investorer, forbrukere, forretningspartnere og konkurrenter). Alle forespørsler må få svar innen tre uker (eller i noen tilfeller to måneder).

Loven gjelder for store selskaper som er hjemmehørende i Norge og for store utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige i Norge etter norsk nasjonal rett. Store virksomheter er definert som virksomheter som overskrider terskelen for to av følgende tre forhold:

• omsetning: 70 millioner kroner;
• balansesum: 35 millioner kroner; og
• gjennomsnittlig antall ansatte over året: 50 årsverk.

Et morselskap anses som et større selskap dersom vilkårene ovenfor er oppfylt for morselskapet og datterselskapene som helhet.

I henhold til kriteriene er cirka 8 800 bedrifter pålagt å gjennomføre og dokumentere sine vurderinger av sine leverandørkjeder for å sikre respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Det er verdt å merke seg noen av hovedforskjellene mellom loven og det foreslåtte direktivet, for eksempel:

• terskelen for søknad i henhold til det foreslåtte direktivet er betydelig høyere enn under loven, så mange selskaper underlagt loven vil ikke være underlagt direktivforslaget;
• det foreslåtte direktivet fokuserer på negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljøpåvirkning, mens loven ikke tar for seg miljøpåvirkning; og
• loven omfatter mer omfattende innsynskrav enn direktivforslaget i den forstand at hver person har rett til å innhente opplysninger fra et selskap på forespørsel.

Loven skal hjelpe selskaper med å vurdere sine handlinger og overvåke hvordan interessene til relevante interessenter påvirkes av deres forretningsaktiviteter. Nøye forberedelser kan også forbedre et selskaps omdømme og investorforhold, noe som gjør selskapet bedre i stand til å svare på interessentenes krav. Markedet stimulerer generelt til respekt for sosial bærekraft.

Sanksjoner for manglende etterlevelse, for eksempel forbud eller pålegg, kan ilegges av styrende organer som Forbrukertilsynet. I den første perioden etter lovens ikrafttredelse vil Forbrukertilsynet i hovedsak fokusere på veiledning og overvåking av virksomheter. Men dersom et selskap ikke etterkommer et pålegg eller forbud eller gjentatte ganger bryter det, kan det ilegges en overtredelsesstraff eller en tvangsstraff. Straffbeløpet fastsettes etter Forbrukertilsynets skjønn, avhengig av lovbruddets grovhet, omfang og virkninger.

Zohal Safi (Arntzen de Besche) deltok i dette varselet.