I det som virket som en evighet, varte Skottlands fravær fra store turneringer i 23 år før de endelig returnerte til den store scenen med opptreden i EM-finalen i 2020.

Norge deltok sist i en stor turnering i 2000 – tilfeldigvis deres eneste opptreden i et EM så langt, noe som er ganske overraskende.

Nåværende hovedtrener Stale Solbakken gikk av banen etter uavgjort i Arnhem mot Slovenia sammen med lagkameratene John Carew, Stefan Iversen, Tore Andre Flo og Ole Gunnar Solskjær, uvitende om at 23 år med elendighet ventet dem. Og de betyr fortsatt noe.

Siden den gang har «Lions» flørtet med kvalifisering ved flere anledninger – tapt i VM 2006 og EM-sluttspillet i 2004, 2016 og 2020. Serbia slo dem i den siste halvfinalen i Oslo etter ekstraomganger før David Marshalls bedrifter i Beograd gjorde en spektakulær slutt på Skottlands ulykker.

Som mange landslag som er heldige nok til å dra nytte av tilstedeværelsen av en superstjerne gjennom årene, ser det nå ut til å være regelen i rapportering om Norge å prefikse dem med navnet Erling Haaland . I 22-åringen født i Leeds har de en ekte dignitær i verdensfotballen. Manchester City-spissens hode er tungt nok til å bære kronen.

De er klart mye bedre med ham på laget, med Exhibit A som vårens første gruppespill, da de bare tok ett poeng. Han var også fraværende fra Norges fire siste kvalifiseringskamper til verdensmesterskapet i 2022, inkludert et hjerteskjærende sent nederlag i Rotterdam som resulterte i eliminering av Nederland og Tyrkia.

Så hvis de skal få slutt på utvandringen, må andre skjerpe seg og Solbakken er bare altfor klar over viktigheten av lørdagens møte i Oslo med Steve Clarkes headlinere etter en tidlig start som ikke var særlig gunstig i gruppe A.

Norge vet at de ikke har råd til å tape mot skottene med et potensielt gap på åtte poeng mellom de to, som er belønningen for Clarkes menn. Solbakken vil glede seg over å kunne kalle på Haalands krefter og krefter nok en gang for denne, frisk på sin kjeftende, mål- og diskantvinnende sesong.

Vertene vil være uten Jack Grealish, Bernardo Silva, Ilkay Gundogan og Rodri for å hjelpe Haaland. Men på papiret har de nok ildkraft til å sette skottene på prøve.

Alexander Sorloth tok over som spiss i mars i Haalands fravær, og til tross for scoring i uavgjort i Georgia, bommet han på gode sjanser i åpningstapet i Spania. Imidlertid har 27-åringen en utmerket sesong med Real Sociedad, på lån fra RB Leipzig, og scoret 16 ganger da den baskiske klubben kvalifiserte seg til Champions League. Han scoret mot Barcelona og Atletico Madrid i slutten av forrige måned, så han går inn i lørdagens kamp i god form.

Den tidligere Celtic-vingen Mohammed Elyounoussi er en fast startende og har til tross for en skuffende sesong med nedrykkende Southampton vært en viktig spiller for Norge i løpet av sine 51 landskamper.

Arsenal-kaptein og skipper Martin Odegaard skal score det halve århundret selv mot Skottland. Han og Haaland er de to som er regnet med å lede deres retur til glansdagene.

Odegaard tapte mot Haaland om prisen for årets spiller i engelsk samt Premier League-tittelen, men 24-åringen, som fikk sin første seniorsjanse da han bare var 15 år av den fremtidige manageren fra Celtic Ronny Deila til Stromsgodset, er en fantastisk midtbanespiller.

Solbakken har tydeligvis ikke så store problemer på banen til denne kampen. Det er på baksiden der bekymringene hans ligger og hvor Skottlands håp om seier hviler.

Førstevalgskeeper Orjan Nyland har kun spilt to ganger for klubben sin, RB Leipzig, i år etter å ha signert for å erstatte den skadede tyske kapteinen Peter Gulacsi i Champions League mot Celtic forrige sesong. Nyland debuterte internasjonalt sist Skottland var i landet, i en treningskamp i Molde for snart et tiår siden der Scott Brown scoret det eneste målet.

Det er lignende problemer rundt en annen tidligere Celtic-spiller, med allsidige Kristoffer Ajer som ikke har spilt for Brentford siden februar, mens venstreback Birgir Meling var inn og ut av Rennes-troppen mot slutten av sesongen. Napoli-senterback Leo Ostigaard var begrenset til bare fire starter under klubbens minneverdige Serie A-tittelkampanje, selv om han fant tid til å score mot Rangers i Europa.

På toppen av det, er Eredivisie-vinnende nederlandske høyreback Marcus Pedersen ute av skade etter en suveren jevn sesong med Feyenoord og vil sannsynligvis bli erstattet av Borussia Dortmunds Julien Ryersen.

Den ekstra nødvendigheten for nordmennene er at de, i motsetning til skottene, Georgia eller Spania, ikke har sikkerheten til en garantert sluttspillplass på slutten av denne gruppen, og de ville absolutt ikke ha forhandlet frem Clarkes pris. menn som feier de første frøene i mars.

Norges relative glansdager kom på 1990-tallet, under ledelse av legendariske Egil Olsen. De har ikke nådd noen høyder siden den gang. Topper der de og Skottland krysset sverd i det siste verdensmesterskapet som begge nasjonene kvalifiserte seg til, og uavgjort 1-1 i Bordeaux i 1998.

Skottlands seier mot Spania ga dem litt pusterom i denne delen. Selv uavgjort i Oslo ville vært å regne som et flott resultat for gjestene foran Georgias besøk til Glasgow tirsdag.

For Norge er det tid for å gjøre eller dø.