Krigen i Ukraina har vist oss at det å bli for avhengig av et land styrt av et diktatur er en risikabel og sårbar virksomhet.

Lignende bekymringer vokser nå for vår avhengighet av Kina og landets sterke mann, Xi Jinping, for sjeldne mineraler.

Kina står for over 80 % av mange metaller som har blitt avgjørende for moderne teknologi rundt om i verden.

Å gå grønt, der vi går over til mer fornybare energiløsninger, øker vår avhengighet av mange slike materialer, sier Karl Kristensen, rådgiver for Bergfald Miljøkonsulenter.

Han holdt et foredrag om dette temaet på den nylige KÅKÅnomics økonomifestival i Stavanger.

«Ikke bare blir vi avhengige av flere mineraler, men vi kommer til å trenge betydelig større mengder av dem,» sier han.

Kristensen nevner eksemplet med sjeldne jordmetaller.

Sjeldne jordartsmetaller har viktige funksjoner som supermagneter i for eksempel elbiler og vindturbiner.

«For det meste er det bare Kina som har teknologien til å produsere disse komponentene. Dette gir dem nesten total kontroll over markedet for sjeldne jordartsmetaller, sier han.

Telemark kan redde dagen

Grunnstoffer og mineraler er ujevnt fordelt over hele verden.

Norge og Sverige har betydelige forekomster av mange mineraler.

Norge har fen-komplekset (Fenfeltet), lokalisert på Ulefoss i Nome kommune i Telemark.

Rare Earths Norway-geologer fullfører sin andre borekampanje der i år.

– De foreløpige resultatene er positive og vi oppfordres til å fortsette dette omfattende og ressurskrevende kartarbeidet, sier Trond Watne, geolog i Rare Earth Norway.

Geologer fra Vestfold og Telemark fylke har fra tidligere kartlegging konkludert med at dette området inneholder svært store forekomster av sjeldne jordarter. Nylig feltboring bekrefter disse første resultatene.

Fen-komplekset har den største kjente forekomsten av karbonatitt i Europa, ifølge Watne.

«Det viktigste for oss er at forekomsten inneholder en betydelig andel av de svært kritiske sjeldne jordmetallene, neodym og praseodym, som er nødvendig for å elektrifisere Europa,» sa han.

Sannsynligvis et oppbevaringssted i verdensklasse

Sjeldne jordarters lettmetaller dominerer i Fen-komplekset. Watne mener det trolig er et innskudd i verdensklasse.

Han synes imidlertid ikke det er realistisk å dekke alle Europas behov med underjordisk gruvedrift og ansvarlig gruvedrift.

Mange utfordringer må overvinnes før feltet kan settes i drift.

Likevel er Watne sikker på at de vil klare det.

– Vi har satt i gang et spennende forskningsprosjekt for å utvikle prosessteknologi egnet for forekomsten. Dette er et storstilt arbeid som også involverer to universitetsmiljøer, NTNU i Trondheim i Norge og Chalmers tekniska högskola i Sverige, samt det sjeldne gruvekonsulentselskapet Carester i Frankrike.

Rare Earths Norway har også blitt anerkjent av European Raw Materials Alliance og sikret seg et innovasjonslån fra EIT Raw Materials.

Gruvedrift er kontroversielt

– Vi vet at gruvedrift i Norge fortsatt er kontroversielt, sa Arne Petter Ratvik i 2021. Han er seniorforsker ved SINTEF og koordinerer en prosjekt for å forsyne Europa med egne metaller.

Og vi vet at gruvedrift har miljøkostnader.

Kinas utvinning av sjeldne jordelementer har forårsaket betydelige miljø- og helseproblemer i områdene rundt gruvene, ifølge nyhetskilder, inkludert Los Angeles Times.

Gjenvinning kan hjelpe

Det er en annen mulighet for ansvarlig gruvedrift som for tiden ikke praktiseres.

Det vil handle om å etablere en velfungerende gjenvinningsindustri som samler opp avfallsråstoffene vi i dag kaster og separerer råvarene slik at de kan gjenbrukes.

Fosfor er et eksempel på råstoff som kan resirkuleres, sier Kristensen.

Dette råmaterialet er en viktig komponent i kunstgjødsel og er avgjørende for veksten av alle planter. Mange frykter at en unnlatelse av å dekke globale fosforbehov kan utløse en global hungersnød.

Fosforgjenvinningsteknologien finnes allerede, men så langt har vi ikke valgt å bruke den i stor skala.

Kunne ha unngått matkrisen

Kristensen forklarer at prosessen er ganske enkel.

«Når vi leverer matavfall til et biogassanlegg, ender vi opp med en biorest som inneholder alt fosfatet som maten opprinnelig inneholdt. Når det føres tilbake til landbruksnæringen, skaper vi en lukket krets som vi gjør den mindre avhengig av import av fosfor fra Russland eller andre land med fosforreserver.

Kristensen mener fosfor kunne gjenvinnes mye mer aktivt enn det har vært.

«Vi kunne ha investert i infrastruktur og verdikjeder som ville ha løst dette problemet. Nå står vi overfor en mulig matkrise i mange land rundt om i verden fordi prisen på gjødsel har gått så mye opp, sier han.

Ingen norsk politikk

USA, Japan, EU, Sør-Korea, Canada, Australia og Russland har utviklet kritiske strategier for innkjøp av råvarer.

Norge har i dag ingen egen politikk på dette området. Regjeringen planlegger å legge fram en mineralstrategi før jul, og forventningen til hva den vil inneholde er stor.

– Vi trenger nasjonale strategier for å håndtere sjeldne jordarter, sier Kristensen.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen advarte mot risikoen for å bli like avhengig av Kina som Europa har blitt av russisk olje og gass. I en tale i midten av september kunngjorde hun lanseringen av European Critical Raw Materials Act som vil bli introdusert tidlig i 2023.

EU-kommisjonen ser nå ut til å øke tempoet i sin innsats for å bli mer uavhengig av Kina. Dette kan øke presset på EU-land og Norge for å rydde opp mer av dagens metallressurser og søke etter egne naturressurser i Norge og Sverige.

———

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no