Det omfattende angrepet på Ukraina har satt Russlands andre europeiske naboer i bevegelse.

Finland bygger flere hundre kilometer med piggtråd. Estland, Latvia og Litauen oppretter en «baltisk forsvarslinje». Polen vil sikre rundt 700 kilometer av sin grense under en plan kalt «Østskjoldet».

Det skjer ting også ved Storskog grenseovergang i Øst-Finnmark.

– Med hensyn til den krevende politiske sikkerhetssituasjonen, samt den pågående teknologiske utviklingen, er det iverksatt ulike tiltak for å styrke og modernisere norsk grensekontroll til Russland.

Det sier beredskapssjef Tony Vangen i Politidirektoratet til NRK.

Flyktninger som våpen

I 2023 ankom mer enn 1000 migranter den finske grensen fra Russland. Myndighetene hevder at Russland står bak denne situasjonen som svar på Finlands medlemskap i NATO.

Landet stengte til slutt grensene og vedtok en ny lov i sommer for å hindre migranter i å komme inn i landet.

Men de begynte også å bygge et fire meter høyt piggtrådgjerde langs 200 kilometer av den sørlige delen av grensen til Russland.

– Et fysisk gjerde er nødvendig i en situasjon hvor ulovlig grensepassering er mye brukt, skriver finske grensevakter i en e-post til NRK.

De argumenterer for at grensegjerdet vil gjøre Finland mindre avhengig av russisk grensekontroll.

Situasjonen i Finland fikk særlig norske myndigheter til å reagere, forklarer Vangen i det norske politidirektoratet.

dronetesting

– Erfaringene fra blant annet Finland, der grupper av migranter forsøkte å krysse grensen ulovlig fra Russland, viste behovet for umiddelbare tiltak, spesielt med tanke på overgangspunkter, forklarer beredskapsdirektøren.

I 2015 så Norge en lignende hendelse da flere tusen migranter satte kursen mot den norske grensen og Storskog-grenseovergangen fra russisk side.

– Ved Storskog grenseovergang planlegger vi tiltak for å bedre sikkerheten rundt anlegget, forklarer Vangen.

Målet er å være bedre forberedt dersom du møter en ny bølge av innvandrere fra Russland.

– I tillegg skjer det stadig tilpasning og modernisering, blant annet pilotprosjekter med droner og andre former for bistand til selve grensekontrollen, sa hun.

Vangen understreker imidlertid at antallet migranter som kommer til Norge er lavt og at politiet er i tett dialog med nabolandene i regionen.

Følg opplegget i Finnmark

Politidirektoratet var også ansvarlig for å overvåke finske myndigheters handlinger ved grensen.

– Granskingen ble lagt frem 30. juni i år, men den er unntatt offentlighet, skrev Andreas Björklund, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og samfunnssikkerhetsdepartementet, i en epost til NRK.

Bjorklund sier han ikke kan gi ytterligere informasjon.

Den norske politiledelsen skrev i en e-post til NRK at de heller ikke ønsker å kommentere denne saken ytterligere.

Politiet har ansvaret for å overvåke den 200 kilometer lange norske grensen mot Russland. Til dette nyter den også godt av støtte fra hæren, GSV-jegerbataljonen med base i grensebyen Sør-Varanger.

– Siden 2016 har vi styrket jagerbataljonen betydelig, forklarer oberst Jørn Kviller, forsvarssjef i Finnmark, til NRK.

Et nytt selskap, Jaktkompaniet, ble opprettet, med mange flere rekrutter og personell, og nye brakker og infrastruktur ble bygget.

Denne intensiveringen av fiendtlighetene følger det russiske angrepet på Ukrainas Krim-halvøy og det russiskstøttede opprøret i Øst-Ukraina i 2014.

– På grunn av sikkerhetssituasjonen i Europa og utviklingen i Russland, ble det tidlig besluttet å styrke GSV-jagerbataljonen. Siden 2022 har vi kun fulgt planen, forklarer Kviler.

Å sprenge broer og minefelt

I 2018 ble også Finnmarks landvern restaurert. Dette vil være utgangspunktet for den nye Finnmarksbrigaden, som skal være i full drift i 2036.

Finnmarks bakkeforsvar styrkes også med nye bataljoner, ingeniør- og etterretningsselskaper og kampluftvern.

Jørn Qviller sier planene som legges tar sikte på å forsvare Finnmark og Nord-Norge mot et begrenset angrep:

– Det er dette som tross alt bestemmer styrkingen av Forsvaret i Finnmark.

De nye defensive planene til de baltiske statene og Polen inkluderer hindringer og hindringer på bakken som vil hindre en invasjonsstyrke i å rykke frem. Tilsvarende tiltak gjøres i Norge.

– Det er viktig å styrke disse evnene og mulighetene i Finnmark i fremtiden. Men vi har en del av det på plass allerede i dag, sier Kvill.

I det nasjonale krigsplanleggingssystemet er det «mobilitetsmottiltak» for å hindre at fienden rykker raskt frem, forklarer obersten.

– Bruer og veier kan bli ødelagt og minefelt lagt. Så det er den typen planlegging og forberedelser vi gjør.

Den baltiske barrieren og linjen til det østlige skjoldet i Polen var inspirert av erfaringene fra krigen i Ukraina. Kvill hevder at tiltakene som er innført i Finnmark ikke har endret seg nevneverdig siden 2022. Men de «følger med på det som skjer»:

– Militær utvikling skjer i takt med teknologi, taktikk og teknikker. Han understreker at vi følger situasjonen tett og at vi tilpasser oss etter scenariene vi ser for oss og terrenget vi skal operere i.

Er du interessert i å reise til utlandet? Hør Utenriksredaktørens podcast: