Den norske regjeringen ga onsdag klarsignal til 19 olje- og gassprosjekter til en verdi av mer enn 200 milliarder kroner (18,6 milliarder dollar), et grep som gjorde klimaaktivister rasende.

Olje- og energiminister Terje Aasland sa at prosjektene vil sikre arbeidsplasser og «gi grunnlaget» for teknologien som trengs for å utvikle vindkraft, hydrogen og karbonfangst og -lagring.

«Prosjektene er også et viktig bidrag til Europas energisikkerhet,» sa han i en uttalelse.

Norge, som er en stor olje- og gassprodusent, ble Europas beste gassleverandør i fjor da det overtok Russland, som kuttet forsyningene etter krigen i Ukraina.

De 19 prosjektene gjelder åpning av nye felt, utvidelse av eksisterende olje- og gassfelt og investeringer for å øke utvinningshastigheten for hydrokarboner i Nordsjøen og Norskehavet.

De fleste prosjektene vil bli utført av de norske konsernene Equinor og Aker BP, tyske Wintershall Dea og østerrikske OMV.

– Med disse prosjektene vil vi sikre ny produksjon fra andre halvdel av 2020-tallet slik at vi kan holde norske leveranser på et høyt nivå, sa Aasland.

Miljøorganisasjoner sprengte beslutningen og sa at den gikk imot den grønne omstillingen og ville bremse arbeidet med å utvikle fornybar energi.

«En trist dag for klimaet», skriver WWF Norges tjenestemann Karoline Andaur på Twitter.

«Det er omtrent 200 milliarder kroner investert for å forsterke klimakrisen og ødelegge vår felles fremtid,» sa Halvard Haga Raavand i Greenpeace.

I 2021 anbefalte Det internasjonale energibyrået at ingen nye olje- og gassfelt åpnes med sikte på å oppnå karbonnøytralitet innen midten av århundret og kontrollere global oppvarming.