Norge, Irland og Spania vil anerkjenne en uavhengig palestinsk stat, har statsministrene i de tre landene sagt.
Kunngjøringen kommer med håp om at den vil bidra til å gjenopprette freden med Israel, sa Norges statsminister Jonas Gahr Støre.
«Midt i en krig, med titusenvis av døde og sårede, må vi holde liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for israelere og palestinere: to stater som kan leve i fred med hverandre sa Støre. sa på en pressekonferanse.
Den irske statsministeren Simon Harris gjentok Støres uttalelse om en tostatsløsning og la til at han forventer at andre land følger etter i ukene som kommer etter diskutert med verdens ledere.
Spanias statsminister Pedro Sanchez erklærte tirsdag 28. mai at hans lands ministerråd ville anerkjenne en uavhengig palestinsk stat.
Tiltakene kommer ettersom israelske styrker utførte angrep på de nordlige og sørlige grensene til Gazastripen i mai, og provoserte en ny utvandring av hundretusenvis av mennesker, og sterkt begrenset bistandsstrømmen, og dermed økte risikoen for sult.
Det israelske utenriksdepartementet kunngjorde onsdag at det hadde beordret umiddelbar tilbakekalling av sine ambassadører til Irland og Norge.
Israels utenriksminister Israel Katz sa at beslutningen om å anerkjenne en palestinsk stat undergraver Israels rett til selvforsvar og forsøk på å returnere de 128 gislene som Hamas holder i Gaza.
«Israel vil ikke forbli stille,» sa Katz.
«Vi er fast bestemt på å nå våre mål: å gjenopprette sikkerheten til våre innbyggere, eliminere Hamas og returnere gislene.»
Den palestinske myndigheten og dens rivaliserende gruppe Hamas har begge ønsket velkommen anerkjennelse av en palestinsk stat av Irland, Spania og Norge.
De palestinske myndighetene utøver begrenset autonomi på Vestbreddens territorium mens Hamas styrer Gaza.
Blinken sier han vil samarbeide med den amerikanske kongressen om mulige ICC-sanksjoner
Biden-administrasjonen er klar til å samarbeide med den amerikanske kongressen for å muligens innføre sanksjoner mot tjenestemenn i Den internasjonale straffedomstolen etter aktors anmodning om arrestordre mot israelske ledere i forbindelse med Gaza-krigen, sa en utenriksminister Antony Blinken.
Under en høring i Senatets bevilgningsutvalg sa den republikanske senatoren Lindsey Graham til Blinken at han ønsket å se fornyede amerikanske sanksjoner mot domstolen som svar på avgjørelsen kunngjort mandag av ICC-aktor, Karim Khan.
«Jeg vil ha handling, ikke bare ord,» sa Mr. Graham til Mr. Blinken.
«Vil du støtte bipartisanstrengelser for å sanksjonere ICC, ikke bare for forargelse mot Israel, men også for å beskytte våre egne interesser i fremtiden?»
«Jeg er glad for å samarbeide med deg om dette,» svarte Blinken.
Khan sa i sin kunngjøring at han hadde rimelig grunn til å tro at Israels statsminister Benjamin Netanyahu, den israelske forsvarssjefen og tre Hamas-ledere «bærer det kriminelle ansvaret» for krigsforbrytelser og forbrytelser mot antatt menneskehet.
President Joe Biden, en demokrat, og hans politiske motstandere kritiserte herr Khans kunngjøring skarpt, og argumenterte for at domstolen ikke har jurisdiksjon over Gaza-konflikten og reiste bekymring for prosessen.
USA er ikke medlem av domstolen, men har støttet rettsforfølgelse tidligere, inkludert ICCs beslutning i fjor om å utstede en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin på grunn av krigen i Ukraina.
Ved en tidligere høring tirsdag sa Blinken at han ville samarbeide med kongressen for å finne et passende svar, og kalte ICCs avgjørelse «dypt mangelfull».
Det ville komplisere sjansene for å oppnå en gisselavtale og en våpenhvile i konflikten mellom Israel og den palestinske militante gruppen Hamas, sa Blinken.
Israel går tilbake med konfiskering av fotoutstyr fra AP
Israelske myndigheter konfiskerte fotoutstyr tilhørende Associated Press (AP) tirsdag, før de trakk seg tilbake i møte med utbredt fordømmelse fra mediegrupper og kritikk selv fra deres nærmeste allierte, USA.
Kommunikasjonsminister Shlomo Karhi sa i en uttalelse at han hadde beordret myndighetene til å omgjøre den opprinnelige avgjørelsen og returnere det konfiskerte utstyret, i påvente av en avgjørelse fra Forsvarsdepartementet, som han sa ønsket å vurdere spørsmålet.
Et skjermbilde fra en AP-video, som viser en generell utsikt over det nordlige Gaza, før kameraet ble beslaglagt av israelske tjenestemenn. (AP-bilde)
Israels kommunikasjonsdepartement anklaget tidligere PA for å bryte loven ved å kringkaste en direktesending på Al Jazeera, som den midlertidig forbudt tidligere denne måneden, og anklaget den for å sette nasjonal sikkerhet i fare.
AP sa at det ble beordret til å kutte av en direktesending som viser en utsikt over Gaza fra den israelske byen Sderot, og sa at den ikke var basert på innholdet, men på «misbruk av den israelske regjeringen av landets nye lov om utenlandske kringkastere.
«Associated Press fordømmer på det sterkeste den israelske regjeringens handlinger for å kutte av vår langvarige direktesending som viser utsikt over Gaza og beslaglegge AP-utstyr,» sa AP-talskvinne, Lauren Easton.
Medieloven, som ble vedtatt i april, tillater regjeringen å beordre utenlandske kanaler til midlertidig å stanse driften av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Det hvite hus, som støttet Israel i krigen, sa at hendelsen var bekymringsfull og at journalister hadde rett til å gjøre jobben sin.
USAs president Joe Bidens administrasjon ba høytstående israelske tjenestemenn om å snu kursen så snart de fikk vite om informasjonen, sa talskvinne for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd, Adrienne Watson.
«Den frie presse er en essensiell pilar for demokrati og medlemmer av media, inkludert AP, utfører viktig arbeid som må respekteres,» sa Watson i en uttalelse.
Medierettighetsgrupper kritiserte avgjørelsen, som Reporters Without Borders kalte «skandaløs sensur».
Reuters
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
