TEL AVIV, Israel – Norge, Irland og Spania sa onsdag at de anerkjenner en palestinsk stat, et historisk grep som trakk fordømmelse fra Israel og jubel fra palestinerne. Israel ga umiddelbart ordre om å returnere sine ambassadører fra Norge og Irland.

Offisiell anerkjennelse vil skje 28. mai. Utviklingen er et skritt mot en langvarig palestinsk ambisjon, som skjer midt i internasjonal forargelse over antall sivile dødsfall og den humanitære krisen på Gazastripen som fulgte. Israels offensiv der.

I mellomtiden, i Jerusalem, foretok en høyreekstreme minister et provoserende besøk på et hellig sted som var hellig for jøder og muslimer. Nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvirs besøk til Al-Aqsa-moskeen, som jøder kaller Tempelhøyden, vil sannsynligvis eskalere spenningen i regionen.

Norge var det første som kunngjorde sin beslutning om å anerkjenne en palestinsk stat, med statsminister Jonas Gahr Støre som erklærte «det kan ikke bli fred i Midtøsten uten anerkjennelse».

«Ved å anerkjenne en palestinsk stat, støtter Norge den arabiske fredsplanen», sa han, og la til at det skandinaviske landet «vil anse Palestina som en uavhengig stat med alle rettigheter og forpliktelser det medfører».

Flere EU-land har de siste ukene indikert at de planlegger å gjennomføre en slik anerkjennelse, og hevdet at en tostatsløsning er avgjørende for varig fred i regionen. Avgjørelsen kan skape momentum for anerkjennelse av en palestinsk stat av andre EU-land og kan føre til ytterligere handling i FN, og forsterke Israels isolasjon.

Norge, som ikke er medlem av EU, men gjenspeiler sine trekk, er en sterk tilhenger av en tostatsløsning mellom Israel og palestinerne.

– Terrorisme ble begått av Hamas og militante grupper som ikke støtter en tostatsløsning og staten Israel, sa den norske regjeringssjefen. «Palestina har en grunnleggende rett til en uavhengig stat. »

Siden det enestående angrepet fra Hamas-ledede militanter mot Israel den 7. oktober, utførte israelske styrker angrep på de nordlige og sørlige grensene til Gazastripen i mai, og utløste en ny utvandring av hundretusenvis av mennesker, og begrenser strømmen av bistand, og øker risikoen for hungersnød.

Onsdagens kunngjøringer kommer mer enn 30 år etter undertegnelsen av den første Oslo-avtalen i 1993. Siden den gang har «palestinerne tatt betydelige skritt mot en tostatsløsning», sa den norske regjeringen.

Han legger til at Verdensbanken fastslo at en palestinsk stat oppfylte nøkkelkriteriene for å fungere som stat i 2011, og at nasjonale institusjoner var satt på plass for å gi befolkningen viktige tjenester.

«Krigen i Gaza og den fortsatte utvidelsen av ulovlige bosetninger på Vestbredden betyr fortsatt at situasjonen i Palestina er vanskeligere enn den har vært på flere tiår,» sa han.

I kunngjøringen sa den irske statsministeren Simon Harris at avgjørelsen var koordinert med Spania og Norge – og at det var en «historisk og viktig dag for Irland og Palestina». Han sa at målet var å bidra til å løse den israelsk-palestinske konflikten gjennom en tostatsløsning.

Harris sa at han trodde andre land ville slutte seg til Norge, Spania og Irland for å anerkjenne en palestinsk stat «i de kommende ukene».

Spanias statsminister Pedro Sánchez, Spanias sosialistiske leder siden 2018, kom med den forventede kunngjøringen onsdag i det nasjonale parlamentet. Han brukte måneder på å reise land i Europa og Midtøsten for å samle støtte for anerkjennelse, samt en mulig våpenhvile i Gaza. Han har gjentatte ganger uttalt at han er fast bestemt på å ta denne avgjørelsen.

«Vi vet at dette initiativet ikke vil bringe tilbake fortiden og livene som er tapt i Palestina, men vi tror at det vil gi palestinerne to svært viktige ting for deres nåtid og deres fremtid: verdighet og håp,» sa Sánchez.

«Denne anerkjennelsen er ikke mot noen, den er ikke mot det israelske folket,» la Sánchez til, mens han erkjente at det mest sannsynlig vil føre til diplomatiske spenninger med Israel. «Det er en handling til fordel for fred, rettferdighet og moralsk sammenheng.»

Sánchez hevdet at grepet var nødvendig for å støtte levedyktigheten til en tostatsløsning som han sa «er alvorlig truet» av krigen i Gaza.

«Jeg har brukt uker og måneder på å snakke med ledere i og utenfor regionen, og mens det er klart at statsminister (Benjamin) Netanyahu ikke har en fredsplan for Palestina, selv om kampen mot terrorgruppen Hamas pågår,» sa spansk leder.

Tidligere denne måneden sa den spanske utenriksministeren José Albares at han hadde informert USAs utenriksminister Antony Blinken om hans regjerings intensjon om å anerkjenne en palestinsk stat.

Hugh Lovatt, seniorstipendiat ved European Council on Foreign Relations, sa at «anerkjennelse er et håndgripelig skritt mot en levedyktig politisk vei som fører til palestinsk selvbestemmelse.»

Men for at det skal ha innvirkning, sa han, må det ledsages av «konkrete tiltak for å motvirke annekteringen og annekteringen av Israel.» bosetting av det palestinske territoriet – som å forby oppgjørsprodukter og finansielle tjenester.

Israels utenriksminister Israel Katz beordret de israelske ambassadørene til Irland og Norge om å returnere til Israel umiddelbart. Han snakket før Spanias kunngjøring.

«Irland og Norge har til hensikt å sende en melding i dag til palestinerne og til hele verden: terrorisme lønner seg,» sa Katz.

Han sa at anerkjennelsen kan hemme innsatsen for å returnere israelske gisler holdt i Gaza og gjøre en våpenhvile mindre sannsynlig ved å «belønne jihadister fra Hamas og Iran». Han truet også med å tilbakekalle Israels ambassadør i Spania hvis landet inntok en lignende holdning.

Angående den israelske beslutningen om å tilbakekalle sin ambassadør i Oslo, sa Gahr Støre: «vi vil ta det til etterretning. Dette er en regjering vi har mange uenigheter med. Det vi er enige om er å fordømme det grusomme angrepet fra Hamas 7. oktober.»

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, som talte etter Norges kunngjøring, ønsket flyttingen velkommen og oppfordret andre land til å følge etter.

I en uttalelse fra det offisielle nyhetsbyrået Wafa sa Abbas at Norges trekk vil forankre «det palestinske folks rett til selvbestemmelse» og støtte forsøk på å nå en tostatsløsning med Israel.

Rundt 140 land har allerede anerkjent en palestinsk stat – mer enn to tredjedeler av FNs medlemmer – men ingen av de store vestmaktene har gjort det. Flyttingen kan legge mer press på kontinentets tungvektere Frankrike og Tyskland for å revurdere sin posisjon.

USA og Storbritannia, blant andre, har støttet ideen om en uavhengig palestinsk stat ved siden av Israel som en løsning på Midtøstens mest vanskelige konflikt. De insisterer imidlertid på at palestinsk uavhengighet bør være en del av et forhandlet oppgjør.

Den arabiske liga-sjefen kalte utspillet til de tre europeiske nasjonene et «modig skritt».

«Jeg hilser og takker de tre landene for dette tiltaket som plasserer dem på riktig side av historien i denne konflikten,» skrev Arab Leagues generalsekretær Ahmed Aboul-Gheit på den sosiale medieplattformen X.

Tyrkia applauderte også trekket, og kalte det et viktig skritt mot å gjenopprette «tilranet palestinske rettigheter».

Det tyrkiske utenriksdepartementet sa også at grepet ville hjelpe «Palestina å oppnå den statusen det fortjener i det internasjonale samfunnet».

Wilson rapporterte fra Barcelona, ​​​​Spania, og Krauss fra Dubai, De forente arabiske emirater. Associated Press-skribenter Jan M. Olsen i København, Danmark, og Jill Lawless i London bidro til denne historien.