Norge går nå forbi Russland i energieksport.
I en bemerkelsesverdig vending har et ydmykt kontorbygg med utsikt over en fjord i Stavanger, Norge, nå nøkkelen til europeisk energisikkerhet. Her har Petoro Company tilsyn med mange av kontinentets største olje- og naturgassfelt på Norges oljerike kontinentalsokkel. Dette upretensiøse stedet har blitt sentralt i Europas søken etter å holde lysene på midt i økende spenninger med Russland om krigen i Ukraina.
Mens Russland reduserte sin naturgasseksport i fjor, økte Norge produksjonen for å møte Europas energibehov. Drevet av den eskalerende krisen i Ukraina har norsk olje- og gasseksport skutt i været, og gjort landet til Europas viktigste energileverandør.
Petoro-sjef Kristin Fejerskov Kragseth kommenterte endringen: «Krigen og hele energisituasjonen har vist at norsk energi er ekstremt viktig for Europa. Vi har alltid vært viktige, men kanskje skjønte vi det ikke.
Den enorme betydningen av denne høye statusen går ikke tapt for Norge. Et lite land med bare 5,5 millioner mennesker, energi står for omtrent en tredjedel av Norges økonomiske produksjon. Den norske regjeringen, i likhet med den saudiske regjeringen, eier ikke bare olje- og gassfeltene, men har også betydelige eierandeler i selskapene som utvinner naturressursene. Krigen i Ukraina har bidratt til en estimert økning på 100 milliarder dollar i Norges olje- og gassinntekter.
Det er blandede følelser i Norge om denne avhengigheten av fossilt brensel, Søkelys på søndag rapporter. Klimaendringer og spørsmål rundt fremtidig oljeleting var kjernen i det nasjonale valget i 2021. Den siste energikrisen ser imidlertid ut til å ha ført til enighet om at Norge bør fortsette å produsere store mengder olje i hvert fall de neste årene. år.
Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, bemerket: «Krigen endret politisk holdning. I utgangspunktet sa Europa: «Hei! Vi trenger din energi.»
Norge er ikke en del av EU, men har et nært forhold til sine naboer. Etter krigsutbruddet i Ukraina henvendte europeiske ledere i Brussel og land som Tyskland, som var blitt sterkt avhengige av russisk gass, seg til Norge for å få hjelp. Den norske regjeringen godkjente raskt en økning i gassproduksjonsnivåene for å hjelpe sine allierte.
Norske energiselskaper klarte å øke gassproduksjonen på bekostning av olje, noe som førte til en 8% økning i gassproduksjonen. Det har ført til at Norge nå leverer om lag en tredjedel av naturgassen som forbrukes i Europa.
De økonomiske fordelene ved Norges høye status i energiverdenen har vært svimlende. Petoro tjente rundt 50 milliarder dollar i 2022, nesten tredoblet inntektene i 2021. Equinor, den norske statskontrollerte energiprodusenten, rapporterte en rekordjustert inntjening på 75 milliarder dollar. Regjeringsanslag tyder på at olje- og gassinntekter ga den norske staten 125 milliarder dollar i 2022, om lag 100 milliarder dollar mer enn i 2021.
Disse enorme fortjenestene filtret inn i Norges 1,3 billioner dollar suverene formuesfond, ellers kjent som «oljefondet». Dette fondet har en gjennomsnittlig eierandel på 1,5 % i rundt 9 000 børsnoterte selskaper over hele verden, noe som lar regjeringen trekke på sine årlige inntekter for å finansiere nesten 20 % av nasjonalbudsjettet. Eksistensen av fondet bidrar til å beskytte norsk økonomi, som vokste med 3,3 % i 2022, mot svingninger i olje- og gassprisene.
Ekstrainntektene har blåst nytt liv i byer som Stavanger, hvor mange arbeidsplasser er nært knyttet til energibransjen. Likevel vedvarer spenningen ettersom miljøgrupper sier at Norges økte produksjon av fossilt brensel er i utakt med innsatsen for å takle klimaendringene.
Frode Pleym, leder for Greenpeace i Norge, sa han er bekymret over situasjonen: «Norge låser Europa inn i det som egentlig er et problem for klimaet».
Norges nye posisjon som Europas energilivline har dramatisk omformet kontinentets energilandskap, men til hvilken pris? Ettersom krigen i Ukraina raser og europeiske nasjoner blir stadig mer avhengige av norske ressurser, er de langsiktige miljøkonsekvensene av dette forholdet fortsatt uklare.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»