Asylsøknader og beskyttelsessøknader forventes å nå 36 000 søknader i 2022 og 14 000 søknader i 2023, har norske myndigheter avslørt.

Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) vil 25.000 til 30.000 ukrainere søke internasjonal beskyttelse i landet, slik lavscenarioet spår, melder SchengenVisaInfo.com.

Et annet scenario forutsetter 40 000 til 60 000 ukrainere som søker om asyl, mens det høye scenariet topper seg med 80 000 til 100 000 ukrainere som søker om asyl fra juni 2022 til samme periode i 2023.

Planleggingsscenarioet forutsetter at 32 000 ukrainere vil nå landet, hvorav 600 antas å være enslige mindreårige.

Asylsøkere fra andre land forventes å være mellom 2 000 og 8 000 asylsøkere innen 2022. Det forventes tallet på 4 000, redusert med 1 000 fra forrige gjennomgang.

Samme planleggingstall gjelder for 2023, med mulighetsrom som varierer mellom 2 000 og 10 000. I år.

«Som en del av planleggings- og budsjettprosessen gjør en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag på antall asylsøkere i Norge de neste 12 til 24 månedene. Vi gjennomgår estimater fire ganger i året og baserer dem på tidligere ankomster, trender over tid og mulige påvirkningsfaktorer i fremtiden. forklarer rapporten.

Hovedårsakene til innvirkningen på migrasjon i år er reiserestriksjoner og grensekontroller, som reduserte antallet asylsøkere i 2020 og 2021. Men med opphevelsen av disse restriksjonene, bør det oppstå en økning i antall søkere.

Den økonomiske situasjonen forventes også å forverre antallet skadelidende på grunn av økende energi- og matvarepriser. Det er også stor usikkerhet knyttet til den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i regioner som Norge tradisjonelt har fått mange søkere fra, inkludert Afghanistan og Afrika.

I tillegg har den økonomiske situasjonen påvirket Tyrkia og Libanon, som begge tar imot store mengder flyktninger. Dette kan imidlertid tyde på at flere vil reise til EU, da UDI forventer et stort press ved den ytre Schengen-grensen.

Økt mobilitet innenfor 27-nasjonsblokken kan føre til en økning i sekundære forflytninger av potensielle asylsøkere til det norske landet. Det kan også dukke opp nye smuglerruter, men UDI regner med at disse ikke vil være i stor skala eller vare lenge. Den bekymringsfulle økonomiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen i Russland og Hviterussland kan også føre til en økning i antall søknader.