KLAGE: Norge har forbudt kjønnsbekreftende omsorg for mindreårige.

AP VURDERING: Falsk. Landet har ikke endret sine retningslinjer for kjønnsbekreftende omsorg for mindreårige, som for tiden inkluderer ikke-kirurgiske behandlinger, men fraråder kirurgi for de under 18 i de fleste tilfeller. Et uavhengig norsk helseråd uten tilknytning til regjeringen foreslo nylig økte restriksjoner på slik omsorg — men ikke et direkte forbud — men han har ikke makt til å sette i gang endringene. Helseetaten gjennomgår anbefalingene, men bekreftet at ingenting var forbudt.

FAKTA: Som republikanske lovgivere over hele USA forby kjønnsbekreftende omsorg for mindreårige har sosiale medier delt en villedende artikkel de siste dagene som feilaktig antyder at Norge har gjort lignende endringer i sine lover.

«Norge slutter seg til Sverige, Finland, Storbritannia, Texas, Florida, Oklahoma og Tennessee for å forby kjønnsbekreftende omsorg for mindreårige», sto det på en tweet som delte artikkelen som talte over 81 000 likes torsdag.

Artikkelen ble publisert 13. mai av SOTT.net, et nettsted som tidligere har delt feilinformasjon. Artikkelens tekst er en meningsartikkel som først ble publisert av Washington Examiner to måneder tidligere, som aldri hevder at Norge har forbudt slik omsorg. Men SOTT hadde endret tittelen fra «Norge tilbyr skritt fremover for å eliminere kjønnsideologi» til «Norge forbyr kjønnsskifte til barn, slutter seg til Finland, Sverige og Storbritannia for å avvise kjønnsideologi».

Kontaktet for kommentar, erkjente SOTT.net i en uttalelse at de foreslåtte endringene ikke inkluderte et forbud og endret tittelen.

Helsedirektoratet, det statlige organet som fastsetter helseretningslinjer i landet, har ikke innført noen forbud knyttet til kjønnsbekreftende omsorg for mindreårige, bekreftet talsmann Thomas Berg. I stedet gir overskriften og brukere av sosiale medier feilaktige anbefalinger fra et eksternt rådgivende styre.

Strømmen retningslinjer si mindreårige med kjønnsdysfori bør gjennomgå en tverrfaglig vurdering av et team av helsespesialister, og derfra kan de motta pubertetsforsinkende behandling når puberteten begynner, og østrogen- eller androgenhormonbehandling tidligere ved 16 års alder. Retningslinjene sier at kirurgisk behandling generelt er «ikke aktuelt» for mindreårige under 18 år, men brystkirurgi kan være aktuelt i spesielle tilfeller, basert på full vurdering og samtykke fra foreldre.

En uavhengig organisasjon, Statens helsevesen, har publisert en rapport i mars som anbefalte økt regulering for slik omsorg. Rapporten foreslo ikke et direkte forbud mot all behandling, og rådet har ikke fullmakt til å vedta noen av sine forslag.

– Det er ikke sant at forslagene eller gjennomføringen av de foreslåtte kravene vil utgjøre et forbud, sa Dr. Stine Marit Moen, rådets medisinske direktør, til AP i en e-post. «Tvert imot, vår rapport fremhever behovet for å sikre trygg bistand og sikker behandling i Norge».

En av rådets anbefalinger er å erklære behandlingen av mindreårige, inkludert hormoner, pubertetsblokkere og kirurgi, som «utforskende» eller «eksperimentell», som lokale LHBT+-fortalergrupper sier, vil gjøre tilgangen til omsorg mye vanskeligere for unge mennesker.

Christine Marie Jentoft, kjønnsmangfoldsrådgiver i Norsk organisasjon for seksuelt og kjønnsmangfold, også kjent som FRI, forklarte at dette ville bety at slike behandlinger måtte knyttes til forskning eller en studie, og ville hindre private og kommunale helsepersonell i å yte slik omsorg.

– I dette tilfellet bør barn vurderes individuelt og behandling bør knyttes til forskning, sier Bjarte Espeland Horpestad, medlem av Venstres LHBT+-nettverk, til AP i en uttalelse.

Helsedirektoratet sa søndag at de vurderer å følge rådets anbefalinger, bemerket advokatene, som siterer media i Norge.

___

Associated Press-skribent Jan M. Olsen i København, Danmark, bidro til denne rapporten.

__

Dette er en del av APs innsats for å bekjempe mye delt feilinformasjon, inkludert samarbeid med eksterne selskaper og organisasjoner for å legge til faktakontekst til villedende innhold som sirkulerer på nettet. Lær mer om faktasjekking hos AP.