Mange tenker på sjømat som først og fremst fisk og skalldyr, men sjømat er så mye mer enn det. Kråkeboller, skalldyr, tang og tare er alle arter på lavt trofisk nivå med stort potensiale som mat, fôr og helseprodukter. Mange arter slipper også ut færre klimagasser enn de som tradisjonelt fanges og dyrkes i dag.

Nofima-sjef Bente Torstensen mener et nasjonalt lavtrofisk nett kan bidra til å øke investeringene i lavtrofisk landbruk i Norge gjennom teknologiutvikling og kunnskap om lavtrofisk havbruk. Ifølge en pressemelding fra Nofima skal artsnettverket med lav trofisk verdi være vertskap i Tromsø og støttes av Norges forskningsråd.

«Verden trenger mer mat og mer dyrefôr. Antallet mennesker på kloden vokser stadig, og takket være kystlinjen kan Norge bidra til matproduksjon. Arter på lavt trofisk nivå er en ressurs som kan bli svært viktig i nær fremtid, sier hun.

I Norge jobber mange aktører med akvakultur på lavt trofisk nivå, men først nå har de kommet sammen på tvers av arter for å samarbeide i et nasjonalt nettverk. Det legges planer i nettverket for blant annet erfaringsdeling mellom bransjeaktører og mange av dem tror at denne næringen vil omsette for milliarder i årene som kommer.

Norsk Tangforening eksisterer allerede og nettverkene vurderer å samarbeide med tarebransjeorganet.

«Lavtrofisk akvakultur er en raskt voksende industri. Vi ser mye interesse fra startups som ønsker å lære mer om de forskjellige artene. Vårt mål er å lansere en årlig fagkonferanse i Tromsø som kan gi dem ny kunnskap, sier Petter Olsen, seniorforsker i Nofima.

Sammen med prosjektpartnerne Universitetet i Tromsø, NORCE og Bellona ønsker Nofima å bidra til at industrien har tilgang til den nyeste forskningen, teknologien og praksisen.

Nofima leder allerede EUs største lavtrofiske akvakulturprosjekt, AquaVitae. Forskningsinstituttet er også en sentral aktør i to av EUs største tang- og tareprosjekter.

«Tromsø er Norges største fiskerihavn og en sjømatby. Tradisjonelt tenker vi på fisk, enten det er vill eller oppdrett, som sjømat. Men det er så mye mer, det er derfor, som ordfører i Tromsø, hilser jeg dette nettverket. Jeg tror dette kan skape synergier som vil få denne nye næringen til å vokse raskt, sier Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø.

Norsk havbruksnæring har en tendens til å høste fisk fra de høyere nivåene i næringskjeden. Akvakultur med lavt trofisk nivå slipper imidlertid ut mindre klimagasser og har så langt vært underutnyttet. Flere bedrifter ser nå etter nye arter lenger opp i næringskjeden for å skape nye markeder.

Bruk lave trofisk som mat

Selv om arter med lavt trofisk nivå er egnet til mat, er de også egnet til dyrefôr. I dag brukes mye av den importerte soyaen i fôr til oppdrettslaks. Arter med lav trofisk verdi for fôrproduksjon kan bidra til å redusere utslipp og gjøre fôr mer bærekraftig. I tillegg inneholder flere av artene et høyt nivå av omega-3, mineraler og vitaminer, som er bra for både fisk og mennesker som spiser arter med lav trofisk verdi.

Mari Bjordal i Bellona deltok på åpningen og sa: «Som miljøorganisasjon i Bellona ser vi et stort potensial for dyrking av arter lavere i næringskjeden. Disse artene kan gi næringsrik mat og andre bioressurser som vi i økende grad trenger, samtidig som produksjonen legger lite press på ressursene vi mangler, som ferskvann, gjødsel og jord. De kan også hjelpe oss å møte utfordringene vi står overfor med for høye næringskonsentrasjoner (eutrofiering) i enkelte kystområder. »

«Mange arter på lavt trofisk nivå er nye oppdrettsarter i Norge. Det nye nasjonale nettverket vil bidra til utveksling av kunnskap og erfaringer og dermed akselerere utviklingen av nye lavtrofiske arter i akvakultur,» avslutter hun.