NYHETSANALYSE: Olje har lenge drevet Norges enormt effektive velferdsstat, men den har nå bidratt til å slå landet fra toppen av FNs årlige liste over verdens beste steder å bo, en gang justert til «planetarisk press». FN tar nå hensyn til landenes karbonfotavtrykk og deres innvirkning på forbruk. anses å skade livskvaliteten.
FN-listen plasserer fortsatt Norge på toppen av sin Human Development Index målt strengt i forhold til utsikter til «et langt og sunt liv, kunnskap og en anstendig levestandard».
Men etter å ha justert for globalt press som inkluderer klimakrisen og biodiversitetskollapsen, stupte Norge 15 plasser til en relativt beskjeden 16. plass. Norge er på sjuende plass i verden når det gjelder «materiell fotavtrykk per innbygger» på 37,9 tonn karbonekvivalenter. Når det gjelder CO2-utslipp per person, er Norge blant de 30 største lovbryterne med 8,3 tonn per innbygger.
Irland, som ble nummer to bak Norge i fjor, tok den nylig målte topplassen på Human Development Index takket være dets mye lavere materielle karbonavtrykk (21,5 tonn) og utslipp av karbon per innbygger (8,1 tonn). Den ble fulgt av Sveits og Storbritannia, til tross for Storbritannias egen oljeindustri. Rangert når det gjelder sitt bidrag til planetarisk press per innbygger, steg Storbritannia 10 plasser, delvis takket være sin store befolkning og relativt lave utslipp, mindre enn en tredjedel av USA og Canada.
Norske ledere, spesielt de som fortsatt forsvarer fortsatt utvikling av oljeindustrien sterkt, fikk tirsdag morgen en hard vekker. Utgivelsen av FNs utviklingsprograms (UNDP) årlige «Human Development Report» har slått dem av pidestallen når det kommer til hva FN nå anser som viktigst. Statsminister Erna Solberg kan ikke lenger late som om Norge virkelig er best, gitt vekten FN legger på Norges karbonavtrykk, som er spesielt stort gitt en liten befolkning på i underkant av 6 millioner innbyggere.
Nye målemetoder
På 1990-tallet revolusjonerte UNDP hvordan verden skulle se på fremgang da den sluttet å bruke økonomisk vekst som eneste mål på utvikling. Menneskelig utvikling, målt på «om mennesker i hvert land har friheten og muligheten til å leve livet de nyter» bidro til å drive Norge til førsteplass i den første slike rapporten og har holdt seg i eller nær forkant siden.
Nå er «frihet og muligheter» også avhengig av hvert lands karbonavtrykk og andre bidrag til press på planeten, i en tid «der menneskelig aktivitet har blitt en dominerende kraft i å forme planeten». UNDP-rapporten fremhever hvor mange forskere tror at for første gang, «i stedet for at planeten former mennesker, er det mennesker som bevisst former planeten».
Norge, som lenge har strebet etter å opprettholde et positivt miljø- og klimavennlig image, er kjent for sjenerøst å finansiere andre lands innsats for å redusere utslipp eller redde regnskog. Men inntil i fjor fortsatte Norges utslipp å øke ettersom landet beskyttet sin olje- og gassindustri, den største kilden til arbeidsplasser og rikdom.
Presset økte imidlertid på Norge på grunn av sterke FN-anbefalinger om å stoppe kulldriften på Svalbard (noe Norge gjorde) og redusere oljeindustrien, spesielt i Arktis. Den norske regjeringen har også måttet forsvare seg mot et søksmål reist av klimabekymrede borgere som hevder at Norge bryter deres grunnlovsfestede rettigheter til et sunt miljø, med Høyesteretts dom etterlengtet.
Et flertall av norske politikere, både venstre og høyre, fortsetter å forsvare oljeindustrien på grunn av jobbene den skaper, spesielt etter at koronakrisen har kostet så mange menneskeliv i andre sektorer som reiseliv og turisme. Regjeringen kan sitere sitt globale initiativ for å rense havet og redusere transportutslipp ved å fremme bruken av elektriske kjøretøy. Dens motvilje mot å redde ulv og andre rovdyr under press fra landbrukslobbyen skader innsatsen for å bevare biologisk mangfold, og selv det statlige oljeselskapet Equinor innser at det ikke lenger kan drive med grønnvasking. Det lanserer nå seriøse alternativ energiprosjekter.
Oljeleting fortsetter, kontroversielt
Oljeleting, spesielt i de arktiske områdene i Norge, fortsetter imidlertid og oppmuntres til og med. Den nye UNDP-rapporten sender nok et budskap til nordmenn om å tenke annerledes, samtidig som den understreker de samme gamle argumentene om at Norges olje- og gassindustri er mye mer miljøvennlig enn andre lands olje- og gassindustri. Nordmenn kan også trøste seg med å vite at situasjonen deres kunne vært verre: Island falt 26 plasser på grunn av høyere utslipp per innbygger enn Norge, og Finland falt 19 plasser. Andre land led enda mer, med Luxembourg, Australia og Singapore blant de store taperne fra de nye tilpasningene.
UNDPs målemetoder kan nok diskuteres, men de indikerer at klima og miljø har stor innvirkning på menneskelig utvikling. Det var tidligere norsk statsminister Gro Harlem Brundtland som først påpekte behovet for bærekraft i FN på slutten av 1980-tallet. Hun snakket da om «vår felles fremtid», og nå er den fremtiden der.
Se hele UNDP-rapporten her (ekstern lenke til UNDPs nettsted).
Landene som nå topper UNDP Human Development Index er Irland, etterfulgt av Sveits, Storbritannia, Danmark, Sverige, Tyskland, New Zealand, Belgia og Frankrike. USA falt i mellomtiden 45 plasser (fra 17. til 62.) og Canada falt 40 plasser (fra 16. til 56.), også på grunn av deres samlede karbonavtrykk.
NewsInEnglish.no/Nina Berglund
«Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker.»