Meta møter allerede mye regulatorisk press i Europa, men morselskapet til Facebook og Instagram har nå en annen regjering som takler sin personvernpraksis.
Mandag sa Datatilsynet at det vil kreve at Meta stopper adferdsbasert annonsering på Facebook og Instagram i landet de neste tre månedene med mindre brukerne gir samtykke. Dersom Meta ikke etterkommer kjennelsen – som gjelder data som nettsurfing og plassering – vil selskapet møte daglige bøter på rundt 100 000 dollar.
Selv om avgjørelsen er begrenset til kun norske brukere av Metas plattformer, mener personverneksperter at den kan få bredere implikasjoner for andre land og selskaper dersom den vedtas av andre Europeiske regulatorer. En advokat bemerket også at den norske kjennelsen tar opp spørsmålet om bedrifter kan bruke sine egne førstepartsdata til å personalisere annonser uten å spørre om samtykke, som i dette tilfellet er begrenset til informasjon som for eksempel en brukers informasjon person oppført i profilen deres.
«Denne beslutningen vil ha stor innvirkning på standard forretningsprosesser på tvers av alle bransjer,» sa Dan Felz, en partner i advokatfirmaet Alston & Bird. «Dette går langt utover beslutningen om personlig tilpasning av annonser publisert i januar av den irske databeskyttelseskommissæren. Det nærmeste jeg har sett er tyske regulatorers forsøk på å styre finansielle tjenesteleverandører mot en samtykkedrevet modell for kundeprofilering for reklameformål.
Flyttingen følger andre viktige avgjørelser knyttet til Metas reklamevirksomhet i Europa, inkludert EUs høyesterettsavgjørelse tidligere denne måneden om at Meta brøt europeiske personvernlover ved å samle inn brukerdata for adferdsreklameformål.
Andre stiller nye spørsmål om det juridiske grunnlaget for samtykke i annonsesporing, og andre sier at Datatilsynets trekk kan få selskaper til å utforske andre annonseringsmodeller – for eksempel å gå over til innholdsmålretting eller gå mørkt på Meta-plattformer – i stedet for å risikere regulatoriske handlinger.
«Vi ser at personvernregulatorer blotter tenner litt mer i år,» sa Joe Jones, direktør for forskning og innsikt ved IAPP. «…Det er noe i denne dommen for alle.»
Meta svarte ikke på Digidays forespørsel om kommentar, men noen personvernforkjempere feiret mandagens kjennelse ved å gi sine egne uttalelser. I en pressemelding utstedt av NOYB – en Østerrike-basert digital rettighetsgruppe som bidro til å sette i gang en personvernetterforskning i Frankrike mot det Paris-baserte annonseteknologiselskapet Criteo – kalte programdirektør Romain Robert avgjørelsen til Datatilsynet for «spennende».
«Dette ser helt klart ut til å være et forsøk på å omgå det irske DPC, som ikke håndhevet sin egen avgjørelse mot Meta år etter NOYBs klager,» sa Robert i en uttalelse. uttalelse.
I et blogginnlegg publisert av Amnesty International sa Sherilyn Naidoo, Amnesty Internationals politiske rådgiver for teknologi og menneskerettigheter, at bruk av sosiale medier og personvern «ikke bør være en avveining» og oppfordret andre regjeringer i Europa og utover til å ta lignende tiltak .
«Databeskyttelsesmyndigheter over hele EU og rundt om i verden bør følge etter ved å ta lignende tiltak på kort sikt,» Naidoo sa i uttalelsen. «Og på lang sikt bør det vedtas bindende regler for å forby målrettet annonsering basert på invasiv sporingspraksis.»
«Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker.»
