Norge håper på dispensasjon fra EUs regler om holdbarhetsmerking for egg, blant annet på grunn av sin gode historikk for salmonella.

I desember 2022 trådte en EU-forordning i kraft som utvidet perioden for å selge egg til forbruker til 28 dager etter at hønene er lagt. En annen endring flyttet imidlertid en bestemmelse om utløpsdato for spiseegg til hygieneforskriften, som er en del av EØS-avtalen. Norge er en del av det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), men er ikke medlem av EU. Ettersom regelen ikke tidligere dekket Norge, bruker landet en eggholdbarhet på 35 dager etter legging.

To norske departementer sier regelen om maksimal holdbarhet på 28 dager er berettiget av folkehelsehensyn i mange EU-land på grunn av salmonella i egg. I Norge er imidlertid forekomsten av Salmonella i egg svært lav.

Innvirkning på innenlandsk industri
Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister, og Sandra Borch, landbruks- og matminister, sendte tidligere et brev til Stella Kyriakides, EU-kommissær for helse og mattrygghet i midten av 2022, hvor de uttrykte bekymring for de potensielle endringene.

Før endringene ble vedtatt, ble de diskutert flere ganger i en EU-kommisjons ekspertgruppe, der Mattilsynet gjentatte ganger registrerte landets standpunkt, uten å lykkes. Europeisk side ba om det samme regelverket for å støtte det indre markedet og ønsket å begrense nasjonale unntak.

Avdelingene har nå startet arbeidet med kravet om risikobasert fleksibilitet med hensyn til holdbarhetsmerking av egg ved implementering av regelverket.

– Det er helt nødvendig at vi snakker med EU, fordi en slik endring av regelverket vil få konsekvenser for norsk eggproduksjon slik vi kjenner den i dag og vil gi utfordringer for næringen, sa Borsh.

Norge har et nasjonalt krav om kjølekjede for egg. De bør oppbevares ved ikke mer enn 12 grader C (53,6 grader F) fra installasjonstidspunktet til de når publikum. Forbrukerne oppbevarer også ofte egg i kjøleskapet. En desentralisert struktur i næringen gjør at små besetninger er spredt over hele landet.

Egg samles vanligvis en gang i uken på grunn av de store avstandene, noe som betyr at de kan miste syv dagers holdbarhet før de når pakkeanlegget i henhold til EU-planer. Innsamling av egg flere ganger i uken, slik tilfellet er i andre europeiske land, betyr høyere kostnader og lengre transporttider, opplyser det uavhengige Norsk Kjøtt- og Fjærfelag.

Resultater av Campylobacter-overvåking
I mellomtiden viste norsk overvåking i 2022 at 106 besetninger, eller 4,8 %, testet positivt for Campylobacter. Dette tallet er lavere på 5,1 % i 2019, 6,1 % i 2020 og 5,8 % i 2021 og er også lavt sammenlignet med de fleste andre europeiske land.

Totalt ble det tatt prøver av 2 189 besetninger fra 515 gårder i 2022. Av alle prøvetakene hadde 72 minst én positiv besetning, 12 hadde to positive besetninger, åtte hadde tre positive og to hadde fire positive besetninger.

Kadaver fra positive besetninger ble enten varmebehandlet eller fryst i minst tre uker før de ble solgt.

Campylobacteriosis er den hyppigst rapporterte bakterielle infeksjonssykdommen i Norge. Forbruk av fjørfekjøtt er identifisert som en viktig risikofaktor. I 2022 var det en økning i campylobacteriosis ervervet fra utlandet, mens antallet infeksjoner i Norge var lavere enn i 2020 og 2021.

Campylobacter-handlingsplanen involverer Mattilsynet, som har ansvaret for å gjennomføre overvåkingsprogrammet, mens Veterinærinstituttet koordinerer programmet, utfører laboratorieundersøkelser, analyserer data og formidler resultater.

I 2022 ble alle norske slaktekyllingflokker slaktet før 51 dager fra mai til oktober tatt prøver av eier eller oppdretter. Prøvetaking ble utført maksimalt seks dager før slakting. Én prøve besto av 10 sammenslåtte vattpinner fra fersk fekal/cecal ekskrementer. Prøver ble analysert ved sanntids PCR for Campylobacter.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)