NYHETSANALYSE: Norges notorisk høye dagligvarepriser steg igjen fra 1. februar, og statlige tjenestemenn har vært opptatt med å irettesette landets største dagligvarekjeder og deres leverandører. Mange misfornøyde kunder fylte opp før prisene steg ytterligere, men grossistenes koordinerte økninger i hva de belaster forhandlere er ikke de eneste å klandre.

Skiftende regjeringer og forbrukerforkjempere har forgjeves forsøkt å takle problemet vanskelig problem med høye priser i norske dagligvarebutikker i flere tiår. De har satt i gang undersøkelser, nedsatt kommisjoner for å vurdere spørsmålet, forsøkt å konsolidere landbruket, og kontinuerlig studert konkurranse innenfor sektoren, eller mangel på sådan.

Matvareprisene som fortsatt er blant de høyeste i Europa er drevet av mange faktorer som anses som «typisk norske» av to professorer ved Norges handelshøyskole NHH. Frode Steen og Øystein Foros, skriver forrige uke i en avis Dagens Næringsliv (DN)peker på norge høye tariffer som holder importert kjøtt og andre landbruksprodukter borte fra markedet (mer enn 400 prosent på for eksempel lam), for ikke å konkurrere med Norges egen kjøttproduksjon til høyere kostnader. Norsk Kringkasting (NRK) meldte nylig at selv lammekjøtt produsert i Norge har blitt fryst og igjen lagret i kjøttskap, for å holde prisene kunstig høye. Høye tariffer (kalt bompenger på norsk) plasseres også sesongmessig på frukt, grønnsaker og meieriprodukter for å beskytte norske bønder, som mottar også store tilskudd.

Så er det den sterke konsentrasjonen grossister og forhandlere som også ser ut til å holde utenlandsk konkurranse utenfor det norske markedet. Store husholdningsvareselskap Orkla dominerer på grossistsiden, og har enorm makt over produksjon og pris på varer fra frossenpizza til oppvaskmiddel. Onsdag skal prisene på Orkla-produkter ha steget mest.

Bondesamvirke for kjøtt, fjærfe og meieri, inkludert Gilde, Prior og Tine, fungerer også som «markedsregulatorer», setter priser for hva bøndene skal motta og starter deretter prosessen med påslag som melk, smør og ost, for eksempel, veien til dagligvarebutikkens hyller. Onsdag har den nasjonale bondeorganisasjonen Bondageget krevde mer åpenhet i denne prosessen, siden prisene som ble betalt til bøndene ikke økte like mye som til dagligvarebutikker.

norsk dagligvareindustri, i mellomtiden er dominert av en stor familieeid forhandler (Norges Gruppen, som eier store kjeder inkludert Meny, Kiwi, Joker og andre, og kontrollerer mer enn 40 % av markedet) og to andre (REMA og Coop). På sin side har de en forkjærlighet for å drive mange små butikker i ulike markedsdelsegmenter, noe som øker kostnadene ved å redusere stordriftsfordeler. De skal også ha lyktes på ulike måter med å holde utenlandske dagligvarekjeder som Lidl og ICA ute av markedet, eller i det minste gjøre det vanskelig for dem å være lønnsomme.

Forskerne bemerket også at Norge har en lav andel «private label»-varer for salg til lavere priser, men det har lenge vært prisdiskriminering fra grossister som hevder de er forpliktet til å tilby lavere priser til større aktører (som NorgesGruppen) mot volum.

– Gitt de høye matvareprisene vi har i Norge (hvor melk nå koster rundt 21 kroner per liter, eller 2 USD per liter), er det naturlig å lure på alt som er «typisk norsk», skrev NHHs Foros og Steen. Spesielt nå, da hele landet forberedte seg på 1. februar, en av to bransjekoordinerte datoer for ytterligere prisøkninger. Den andre datoen er 1. juli, som også ofte faller sammen med nye nivåer av statlig pålagt beskatning, men bekymring for høye priser har nå fått nordmenn til å hamstre før prisene ventes å stige.fra onsdag.

Allmennkringkaster NRK meldte mandag at salget steg med fem millioner kroner forrige uke i en stor Coop Obs-butikk i Trondheim, til tross for advarsler mot hamstring. Andre butikker rapporterte også om mange flere kunder og forretninger mandag og tirsdag da forbrukerne prøvde å slå prisøkningene. Tidlige rapporter onsdag sa at Coop- og REMA 1000-butikkene hevet prisene mest, mens Norges Gruppens KIWI holdt tilbake og til og med kuttet noen priser i det noen advarte om kunne være «en knekk». En pose med 49 diverse kjøpt fra en REMA-butikk under en NRK-test tirsdag var opp nesten 9 % da nøyaktig samme utvalg ble sjekket ut onsdag.

Dagens Ap-regjering har ikke bare tatt opp de samme sakene som professorene, men med en skarpere tone. Det er et politisk svar på alt presset som utøves på regjeringen på grunn av det offentlige ramaskrik høye strømpriser, høye olje- og gasspriser, høyere renter, høyere skatter og høyeste inflasjonsraten på flere år. Næringsminister Jan Christian Vestre i Arbeiderpartiet og landbruksminister Sandra Borch i Senterpartiet endte opp med å innkalle alle de største dagligvareaktørene til avhør.

Det gjorde de to statsrådene til den siste i en lang rekke, om ikke generasjoner, av politikere som er opptatt av å vise at de er bekymret for høye og stigende priser og misfornøyd med konkurransen i sektoren. Vestre og Borch misliker de to ganger i året koordinerte prisøkningene og leter etter dokumentasjon på hvordan de fungerer og hvorfor de trengs. Vestre vil også se hvordan prismarginene ender opp, fordi bøndene selv ofte ikke tjener like mye. Vestre vil vite hvorfor prisen i hyllene stiger så mye mer enn bøndene får betalt for smør og melk.

De fleste mistenker at det er «mellommennene» som tjener mest, mens de igjen skylder på de høyere kostnadene for pakking, markedsføring og distribusjon. Borch, hvis Senterparti forkjemper bøndenes interesser, virker opptatt av å flytte skylden til detaljister og grossister samtidig som de beskytter bøndene og nevner behovet for selvforsyning med mat, spesielt i tilfelle krig i Europa. Forhandlere og grossister skylder på sin side på krig, stigende energipriser og inflasjon for mye av deres prisøkninger, men har fortsatt problemer med å avklare: Tines standard smørpris (Meieri-smor) vokste 24 % i butikker i fjor, men bare 9 % hos grossister. Borch synes det er vanskelig å forstå.

Det har også vært et offentlig ramaskrik de siste månedene, ikke bare om inflasjon, men den såkalte krympflasjon, matprodusenters egen forkjærlighet for stille ompakking av populære varer til mindre størrelser mens de tar samme pris, om ikke litt mer. Meat Co-op Gilde har for eksempel blitt tatt i å legge bare fire baconskiver i en pakke i stedet for fem, mens en pakke Eldorado-egg er kuttet fra 18 til 12 da prisen er den samme. Dette er ingen ny praksis, men det ser ut til at norske forbrukere endelig har innsett det.

Det er ingen tvil om at norske forbrukere har blitt mer prisbevisste i det siste og har begynt å føle seg lurt eller tatt for gitt. Næringsminister Vestre sier han går på tale ved å kreve et forbud mot prisdiskriminering på grossistnivå, advare forhandlere om at de er under lupen og oppfordre det nasjonale konkurransetilsynet Konkurransetilsynet å bøye musklene. Dets leder Tine Søreide hadde allerede ledet sin egen offensiv mot stigende matvarepriser og kalte store forhandlere og grossister til matta på sitt eget kontor onsdag.

Vestre har fått ros for sine nye krav og løsning av et problem som har eksistert i årevis. «Det ser ut til at Nærings- og handelsdepartementet endelig har en sjef som er oppriktig opptatt av å fremme mer konkurranse i stedet for å akseptere gamle vaner,» sa spaltisten. DN. Søreide er i mellomtiden også bekymret for «måten filialen kommuniserte prisøkninger på forhånd», sa hun. DN denne uka. «Vi har gjentatte ganger advart om at slike signaler i seg selv kan drive prisene opp.»

Vestre selv understreket at han er «ekstremt bekymret for situasjonen i dagligvaremarkedet». Han erklærte i fjor vår at han mente at det var «for få spillere og at det var for vanskelig for nye konkurrenter å påtvinge seg. Derfor vurderer vi flere tiltak som kan bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne. »

NorgesGruppen, den største i landet dagligvareforhandler og grossist, sier den foreslåtte reguleringen av dagligvarebutikkens innkjøpspriser vil øke prisene ytterligere. Han motsetter seg «et falskt inntrykk» av at NorgesGruppen har bedre innkjøpsbetingelser enn konkurrentene og dette skader konkurransen. Eventuelle faktiske forskjeller, sier selskapet mens de peker på en regulatorisk rapport, «er betydelig mindre» enn du kanskje forventer. Selskapet hevder videre at forhandlinger med andre grossister bidrar til å holde prisene lavere enn de ellers ville vært.

Matvareprisene har steget 11,5 % i Norge det siste året, med flere økninger i vente. I mellomtiden steg lønningene bare 3,9 % i gjennomsnitt, noe som satte forbrukerne i klem og provoserte frem den politiske responsen. Logg postkontor rapporterte i forrige uke at matvareprisene i Norge ikke steg mer enn i utlandet, og faktisk steg mindre enn i land som Tyskland (19,5 %), Italia (13,2 %) og 17,8 % i gjennomsnitt i EU.

Nabolandet Sverige, hvor mange nordmenn flykter for å handle for lavere priser, så matvareprisene opp med 18,6 %. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å krysse grensen, men analytiker og forsker Ivar Pettersen i Alo Analyse konstaterer at prisoppgangen i Norge var svakere, hovedsakelig fordi prisene allerede var høye. Eksterne faktorer som stigende energi-, gjødsel- og råvarepriser hadde derfor ikke så stor betydning. Statlige reguleringer som fortsatt hindrer billigere import spiller også en stor rolle, men verken Vestre eller spesielt Borch ser ut til å ville endre på det.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund