I fjor husker jeg at jeg nøt den sene vårkvelden i hagen min. De fleste trærne hadde falt, og skapte en varm, romlignende atmosfære i bakgården. Jeg beundret de få blomstene som blomstret og lyttet til lyden av en landsby på landsbygda: barn som leker i nærheten, en gressklipper i det fjerne og skravlingen fra svarthakkede kyllinger, gråspurver og høner til naboen. Plutselig kom det et høyt, skingrende fugleskrik fra et sted ovenfra. Høyere enn de fleste andre fuglekall dominerte den verdensrommet. Det var umulig å ignorere.
Jeg var nysgjerrig. Det var ikke en kjent lyd for meg. Fuglen fortsatte å rope lenge nok til at jeg kunne lokalisere den plassert på tuppen av edelgran. Han var fortsatt der og ringte fortsatt etter at jeg gikk inn, jeg tok tak i kikkerten min og telefonen min. Gjennom en kikkert kunne jeg få ideer om hva det ikke var. Det var ikke en kråke. For liten. Det var ikke en tårnfalk. Ser for enkelt ut. Men jeg visste ikke hva det var.
Den fortsatte å ringe, så jeg tok frem telefonen og åpnet Cornell Lab of Ornithologys fugleidentifikasjonsapp, Merlin. jeg traff «Lyd-ID», deretter opptaksknappen. I løpet av sekunder dukket navnet på fuglen som dukket opp. Jeg ler av at den første fuglen identifisert av Merlin-appen var en rovfugl: en Merlin.
Til å begynne med føltes det som juks å la en app identifisere en fugl. Jeg motsto å laste ned appen av denne grunn. Burde jeg ikke kunne gjøre dette selv i stedet for å la en telefonapp gjøre jobben? Hva slags ornitolog var jeg?
Men jeg hørte stadig historier om folk som bruker dette programmet, som kan identifisere ropene og sangene til over 800 fugler så langt. Programmet er basert på identifiserte registreringer – rundt 500 per art. Den sammenligner også kjente observasjoner av fugler på samme tid og sted. Folk som har delt sin erfaring med denne applikasjonen snakker om den med samme fascinasjon som man kunne snakke om et veldig godt magisk triks. De ble overrasket over samtalene og sangene rundt dem. Lyder som ellers ville blitt henvist til bakgrunnen, fikk nå et navn og et bilde.
Og med et navn kan man finne ut mer om denne fuglen, om ønskelig. Det skjedde absolutt med meg. Med et navn å kalle, søkte jeg etter mer på Merlins (fuglen). Jeg lærte at disse små haukene i økende grad dukker opp i byer og andre menneskeskapte områder. Jeg visste hvilke terrengmerker jeg skulle se etter gjennom kikkerten min. Jeg kunne identifisere samtalen hver gang jeg hørte den, og jeg kunne mentalt kartlegge plasseringen i nabolaget mitt. Jeg visste at han likte toppen av eviggrønne planter, men han satt også på låven til naboen. Uten å identifisere fuglen, ville jeg nok til slutt ha ignorert den. Og Merlin (appen) hjalp meg med ID-en.
Jeg har siden brukt appen til andre friluftsopplevelser. Jeg brukte den til å bekrefte lyder jeg har hørt før, men var ikke sikker på identifiseringen min. Jeg har også brukt den i nye miljøer for å lære nye arter. Det var som å ha en ekspert fuglekikker ved min side. Det gjorde meg til en bedre ornitolog.
Ideen om at teknologi kan hjelpe oss å komme nærmere naturen virker kontraintuitiv ved første øyekast. Vi ser ofte disse to tingene – teknologi og natur – som motsetninger. Teknologi distraherer oppmerksomheten vår fra å oppleve verden rundt oss.
Jeg innrømmer at jeg følte dette da jeg først leste om noen av smarttelefonappene, som Merlin, som nylig har dukket opp på markedet. Jeg er ikke en digital innfødt. Jeg vokste ikke opp med tilgang til teknologi som mobiltelefoner eller datamaskiner. Familien min fikk vår første datamaskin – en Tandy 1000 – da jeg gikk på videregående. Jeg skrev oppgavene mine på en skrivemaskin. Jeg var i tjueårene før jeg fikk mobiltelefon. Jeg pleier å favorisere papir fremfor digitalt.
Men vi bruker verktøy for å hjelpe oss hele tiden. Jeg ville ikke nøle med å bruke en kikkert, et kikkertkikkert eller en feltguide for å hjelpe meg å se og forstå verden rundt meg. Datamaskinen jeg skriver på er like mye en del av hverdagen min som kontaktene jeg har med meg. Vi finner opp teknologi for å forbedre livene våre.
Og det er mye digital teknologi som hjelper oss å få sterkere kontakt med naturen. Det finnes andre apper som hjelper med å identifisere planter, sopp, dyrespor og mer. Vår misjon hos ACNC er å bygge og pleie forbindelser mellom mennesker og natur ved å gi positive friluftsopplevelser, muligheter til å lære og forstå den naturlige verden, og kunnskap til å handle økologisk ansvarlig.
Det naturapper gjør er å gjøre denne læringen tilgjengelig for flere og flere mennesker. Ja, de krever at du har en smart mobiltelefon. Og de er kanskje ikke perfekte 100% av tiden. Men hvem er det? Selv skaperne av Merlin (applikasjonen) erkjenner at visse fuglearter er vanskeligere for systemet å identifisere. Men jo mer den brukes, jo mer informasjonsskapere må forbedre den. Hvis du finner deg selv med en telefon, oppfordrer jeg deg til å prøve en naturapp. Det er bare et annet verktøy for å hjelpe deg å lære og forstå verden rundt deg.
Audubon Community Nature Center bygger og pleier forbindelser mellom mennesker og natur. ACNC ligger like øst for rute 62 mellom Warren og Jamestown. Stiene er åpne fra daggry til skumring, og rovfugler kan observeres når stiene er åpne. Centre de la nature er åpent fra 10.00 til 16.30 hver dag unntatt søndag da det åpner kl. 13.00. Mer informasjon finner du online på auduboncnc.org eller ved å ringe (716) 569-2345.
«Frilanskommunikatør. Hardcore webutøver. Entreprenør. Total student. Ølninja.»