NYHETSANALYSE: Det har vært mye skadekontroll i Norge og antagelig NATO siden den norske stabssjefen til den norske NATO-generalsekretæren foreslo det mange mener er en svært forkastelig måte å få slutt på Russlands krig mot Ukraina. NATO-sjef Jens Stoltenberg gjorde det klart noen dager senere at «det ikke er rom for kompromisser».

– Noen ganger er ting svart og hvitt, sa Stoltenberg til Harald Stangele, tidligere redaktør i Norges største avis. postkontor. Stanghelle er nå leder av programkomiteen for Arendalsukaen årlig uke med møter og debatter i kystbyen Arendal, og han intervjuet Stoltenberg på slutten av forrige ukes arrangementer.

Stoltenberg sa også at NATO «vil fortsette å støtte Ukraina», og påpekte at Russland har undervurdert hvor lenge og i hvilken grad demokratiske land er klare til å støtte Ukraina. Dessuten, sa han, har NATO og mange andre land et ansvar for å støtte Ukraina: «Vi må bevise at utholdenheten til demokratier er sterkere enn autokratiers.

Tidligere i uken, Stoltenbergs stabssjef, Stian Jenssen, hadde kontroversielt sagt både i en offentlig debatt og i et avisintervju. Dagens Næringsliv (DN) at en mulig løsning for å få slutt på Russlands krig mot Ukraina «kan være at Ukraina gir opp sitt territorium og til gjengjeld oppnår NATO-medlemskap». Jenssen var lenge Stoltenbergs høyre hånd, så det slo raskt gnister i Moskva og Kiev. «Helt uakseptabelt», svarte en talsmann for det ukrainske utenriksdepartementet, mens den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev hevdet at Ukraina burde gi opp Kiev hvis de ønsket å være NATO-medlem.

Norges egen forsvarsminister Bjørn Arild Gram svarte med å si til NTBs pressekontor at kun Ukraina selv kan vurdere hva de kan være villig til å ofre «og hvordan de vil konfrontere russisk aggresjon». Gram la til at Norge «vil støtte Ukraina i forsvarskampen så lenge det er nødvendig. Vi håper selvfølgelig på en slutt på krigen så snart som mulig og en diplomatisk løsning, men det bør være et resultat av makt fra Ukraina på Han sa også at det ikke var noe som tydet på at det snart ville være fredsforhandlinger.

I mellomtiden gjorde Jenssen sitt beste for å klargjøre sine uttalelser, og tone ned ethvert forslag om kompromiss fra Ukraina. Det sier Jenssen til en Oslo-basert avis TB at uttalelsene hans rett og slett var «en del av en større diskusjon om mulige fremtidige scenarier i Ukraina, og jeg burde ikke ha sagt dem på den måten». Det var galt.

I stedet, sa Jenssen, ville han foreslå at hvis, «og jeg insisterer hvis,» noen forhandlinger dukker opp, er det «den militære situasjonen på bakken, territoriet og hvem som kontrollerer hva som vil være sentralt … og nødvendig for enhver avgjørende innflytelse» om hvordan krigen kan ende.

– Det er nettopp derfor det er så viktig at vi støtter ukrainere med det de trenger, sa Jenssen. TB. Han sa at Ukraina også må få «troverdige sikkerhetsgarantier for fremtiden … men vi er ikke der nå. Ingenting tyder på at russerne har avsluttet krigen.

Noen dager senere fløy Zelensky først til Sverige deretter til Nederland og Danmark, og mottok løfter om ytterligere militærhjelp og utstyr, inkludert lenge ettertraktede F16 jagerfly. Norges Gram bekreftet også at Norge vil bidra til ukrainske pilotopplæringsprogrammer og kan donere noen av sine egne F16-er. Det er uklart om tidspunktet for hastverket etter mer bistand til Ukraina var en tilfeldighet eller en rask reaksjon på urolighetene i Arendal, men resultatet var klart: enda mer militær støtte fra NATO-allierte for å avvise russerne. Jenssen fikk også støtte fra andre forsvarseksperter, som hevdet at hans første bemerkninger ble tatt ut av kontekst og kunne gi næring til konspirasjonsteorier.

Jenssen-sjef Stoltenberg har lenge støttet seg på Jenssens egen ekspertise og har på det sterkeste avvist internasjonale medieoppslag om at toppassistenten hans forsøkte å sende ut en slags «prøveballong» for å se hva som kan være reaksjonen på forslaget om et kompromiss.

– Vår posisjon, NATOs posisjon, er uendret, sa Stoltenberg under intervjuet i Arendal. «Dette ble bekreftet på toppmøtet i juli. Det er klar støtte for å forsvare Ukrainas territorielle integritet og suverenitet gjennom en militær reaksjon. Det er kun ukrainerne som kan bestemme når vilkårene for forhandlinger er på plass.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund