Fylt med sensorer målte de fiberoptiske linjene miljøforhold og fiskevandring, tok opp bilder og lyd og sendte all informasjon tilbake til land.

De kan også brukes som drivende hydrofoner for å lytte til passerende skip for sikkerhetsformål.

Du kan lytte til lyden av en stor tankbil herfor eksempel.

Dataene havnet på monitorene til Havforskningsinstituttet – men 3. april 2021 ble skjermene plutselig mørklagt.

– Vi mistet strømmen og alt døde, minnes Geir Pedersen, hovedforsker for det norske LoVe-prosjektet som driver kablene.

Detektiver gjennomførte en kostbar operasjon for å se hva som skjedde. Det tok dem til november 2021 å finne et avkuttet stykke kabel på 3 km til havs, omtrent 11 km utenfor posisjon.

«Enten en trål eller et anker tok tak i kabelen og dro den. Vi er ganske sikre. Da vi inspiserte den ene enden av kabelen, ble den tydelig kuttet med et elektroverktøy, noe som betyr at den ble tatt med på et skip og kuttet manuelt, ” fortalte Geir Pedersen til EUobserver.

«Det kan ha vært en ulykke eller sabotasje. Vi vet ikke, og jeg tror vi aldri vil vite det,» sa han.

Den kuttede Svalbardkabelen vil koste 5,6 millioner euro å reparere og vil være fullt operativ i 2024, noe som representerer år med tapte vitenskapelige data.

Journalister fra NRK fordypet seg også i hendelsen ved å sammenligne posisjonene til skipene vha. AIS-fartøysporingsdata.

Den viste at en russisk tråler hadde krysset kabelen da havforskere fikk sitt siste signal.

En annen kabel til Svalbard operert av Space Norway ble også skadet 7. januar 2022.

Og NRK-journalister oppdaget igjen at en russisk fisketråler hadde passert kablene 20 ganger i dagene før og etter skaden på undervannslinen.

Mannskapet på det russiske fiskefartøyet ble avhørt av lokalt politi på det tidspunktet, men det ble ikke tatt ut siktelse.

Det er ikke noe uvanlig med at russiske fiskebåter seiler kablene, som er åpent merket på norske sjøkart, eller anløper norske havner.

De to landene har hatt en fiskerisamarbeidsavtale siden midten av 1970-tallet og forhandler om årlige fiskekvoter.

Torsk gyter i den russiske marine sonen og svømmer til den norske sonen før den blir en moden fisk i ett enkelt økosystem.

Russiske og norske fiskere har lov til å komme og gå i hverandres farvann under ordninger utformet for å beskytte bærekraftig fiske.

Russiske fartøy som lander fisk i norske havner kan også selge den som norsk fisk, uavhengig av hvor de fanget den, i en lukrativ virksomhet.

Av fisk?

Skaden på Svalbardkabelen ble henlagt som mest sannsynlig på grunn av menneskelig feil.

Men i februar endret Russlands invasjon av Ukraina implikasjonene av Norges sårbarheter radikalt.

Og i september utløste eksplosjonene på gassrørledningen Nord Stream i Østersjøen en åpen alarm hos NATO om sikkerheten til undervannsinfrastruktur i møte med mulige russiske angrep.

To uker senere stengte Norge russiske fiskefartøys tilgang til nesten alle norske havner.

– Vi har overvåket russisk aktivitet i norske farvann og havner tett for å hindre at Norge blir et transittland for ulovlig transport av varer til Russland, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun kunngjorde restriksjonene.

«Alvorlige sanksjoner over hele Europa har ført til russiske behov for varer og teknologi. De gjør alt de kan for å beslaglegge disse varene på andre måter,» la hun til.

Russiske båter har fortsatt lov til å anløpe tre norske havner – Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord – til tross for det bredere forbudet, i navnet til gode fiskeriforbindelser.

Og midt i økt spenning er fisk noe de to sidene har vært enige om i det siste.

Oslo og Moskva har har fornyet sin bilaterale fiskeriavtale for 2023 gjennom digitale konferanser.

– Det er bra at vi har fått til en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi er i en ekstraordinær situasjon, sa Norges fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran denne uken.

– Avtalen garanterer havforvaltning i nordområdene som er både bærekraftig og langsiktig, og på denne måten tar vi vare på den største torskebestanden i verden og andre arter i Barentshavet, la han til.

færøysk kabel

Men hvis det virket som en positiv utvikling, selv mens Russland var i samtaler med Norge, skjedde det igjen – 15. oktober ble en kabel fra Skottland, via Orknøyene og Shetlandsøyene til Færøyene, kuttet to ganger.

– Vi forventer at det er fiskebåter som skader kabelen, men det er svært sjelden vi har to problemer samtidig, sier infrastruktursjefen for færøysk telekom, Páll Vesturbu, til BBC.

Den siste avkuttede kabelhendelsen kommer midt i en færøysk debatt om hvorvidt de skal redusere fiskeaktivitetene med Russland – en nøkkelsektor for den lille nasjonen med bare 53 000 mennesker.

Færøyene er ikke medlemmer av EU, men har valgt å følge de fleste EUs sanksjoner mot Russland, med unntak av fiske.

At Norge fortsatt kan bli enig med Russland om fisk, vil kunne avlaste trykket på Færøys statsminister Bárður á Steig Nielsen for å dempe det russiske samarbeidet.

Men den som kuttet den færøyske kabelen bidro til en mer opphetet politisk debatt.

– Jeg tror vi må stoppe alt samarbeid med Russland, sa Færøysk utenriksminister og Senterparti-leder Jenis av Rana til nyhetsportalen In.fo.

«Jeg vet at de russiske sjømennene som er med skipene på Færøyene er uskyldige, som russere flest. Men vi kan ikke bruke det som en unnskyldning for å ikke gjøre noe,» sa han.