En mistenkt russisk spion som utga seg som en brasiliansk akademiker før han ble arrestert denne uken av Norges indre sikkerhetsbyrå, har brukt år på studier ved kanadiske universiteter med fokus på arktiske sikkerhetsspørsmål.
Mannen, som kalte seg José Assis Giammaria, jobbet som forsker ved Universitetet i Tromsø og var arrestert mistenkt for å ha kommet inn i Norge under falske forutsetninger. Fredag navnga aktor Thomas Blom mannen som Mikhail Mikushin, og la til at Norges indre sikkerhetsbyrå var «ikke helt sikre på identiteten hans, men vi er ganske sikre på at han ikke er brasiliansk».
En forsker fra etterforskningsnettstedet Bellingcat sa at bevisene antydet at Mikushin var en senior russisk militær etterretningsoffiser.
«Flott jobb, Norge, du har fått deg en GRU-oberst [Russia’s military intelligence agency]», Christo Grozev twitret.
I mellomtiden har det dukket opp flere detaljer om årene mannen levde i Canadamidt i spekulasjoner om at han brukte tiden sin i landet til å bygge dekning for sin falske identitet.
Etter arrestasjonen fortalte Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier ved Universitetet i Tromsø, til Guardian at mannen var kommet anbefalt av en kanadisk professor.
I 2015 tok en José Assis Giammaria en Bachelor of Arts i statsvitenskap fra Carleton University i Ottawa, med fokus på internasjonale relasjoner med en mindreårig i kommunikasjon.
Samme år meldte han seg frivillig for nasjonens nye demokratiske parti i det føderale valget, og søkte etter kandidat Sean Devine.
Devine, nå byrådsmedlem, fortalte lokale medier at ingenting uvanlig hoppet ut på Giammaria bortsett fra en imponerende CV og sterke taleferdigheter.
Den mistenkte flyttet vestover og tre år senere oppnådde han en mastergrad i strategiske studier fra University of Calgary.
«Studenter i dette programmet blir undervist av professorer og instruktører – ikke militære fagfolk – for å få en omfattende forståelse av driverne for militær, sikkerhet og strategisk beslutningstaking,» sa universitetet i en uttalelse.
Han la til at den mistenkte ikke ville ha hatt noen unik tilgang til informasjonen, men advarte om at spørsmål om mulig kriminalitet eller identitetssvindel er en sak for den føderale regjeringen «som en del av immigrasjonsprosessen».
Ansatte ved Center for Military, Security and Strategic Studies fortalte journalister at de ikke husket mannen, selv om han brukte en rekke referanser fra Canada da han søkte jobb i Tromsø.
Den mistenkte så ut til å være interessert i arktisk politikk og i 2019 publisert en artikkel i magasinet Naval Review om behovet for Canada for å etablere en permanent marinebase på sitt arktiske territorium, og hevdet at de nordiske landene – og Russland – allerede hadde gjort det. Han pekte også på den tunge russiske investeringen i regionen og antydet at Canada manglet «politisk vilje» til å konkurrere med andre nasjoner som konkurrerer om en plass i Arktis.
«Vi har ingen måte å vurdere sikkerhetsstatusen til folk som sender inn historier – vi bedømmer ganske enkelt innsendinger på deres meritter,» sa avisens redaktør, Ann Griffiths, til The Guardian i en e-post. «Folk sender inn materiale, og er det bra/interessant, publiserer vi det».
Canada, sammen med søramerikanske land, har lenge vært et sted for sovjetiske og russiske programmer for å skape hemmelige identiteter for «ulovlige» – agenter som opererer hemmelig og uten diplomatisk dekningsa Stephanie Carvin, professor i internasjonale relasjoner ved Carleton University og tidligere nasjonal sikkerhetsanalytiker.
Mangelen på et sentralisert fødsels- og dødsregistreringssystem i landet gjør det relativt enkelt å anta en identitet, sa hun.
Og selv om saken illustrerer hvordan Russland ikke radikalt har endret sin taktikk, understreker den også den varige naturen til «tradisjonell spionasje».
«Du trenger alltid menneskelig intelligens. Du trenger alltid folk som gjør ting for å oppnå et statlig mål eller mål. Selv om det er en ganske tradisjonell taktikk, gikk den aldri helt bort.
Carvin sier hun mistenker at russerens tid i Canada ble brukt til å utvikle en forside eller bakhistorie, kjent som en «legende», for bruk i mulige oppdrag utenfor landet.
«Canada, generelt, er et ikke-spesifikt land. Det er et bra sted å skinne legenden din uten å heise for mange røde flagg,” sa hun. «Hele poenget med bildeteksten er at du ikke vil skille deg ut i det hele tatt. Du vil fremstå som ekstremt kjedelig og enkel. Og Canada passer regningen.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»