Meta er midlertidig utestengt fra å kjøre atferdsreklame på Facebook og Instagram i Norge med mindre de innhenter brukernes samtykke til behandlingen.

det haster rekkefølge midlertidige tiltak på virksomheten til Meta, som ble iverksatt av Datatilsynet, den Datatilsynetgjelder for en første periode på tre måneder.

Den sier at Meta kan kjøre andre former for målrettet annonsering, for eksempel innholdsmålretting, dvs. som ikke er avhengig av brukersporing og profilering. Eller den kan fortsette å vise adferdsreklame hvis den innhenter brukernes samtykke. Men hvis Meta fortsetter sin personvernfiendtlige «business as usual» på markedet – og viser adferdsannonser uten å gi brukerne et valg om å velge bort sporing og profilering – vil det møte bøter på opptil $1 million NOK (~$100 000) ) per dag.

«Datatilsynet anser Metas praksis som ulovlig og nedlegger derfor et midlertidig forbud mot adferdsbasert annonsering på Facebook og Instagram», skriver hun i en uttalelse. pressemelding kunngjorde besøksforbudet, og la til: «Vi anser at kriteriene for hastetiltak i denne saken er oppfylt, spesielt fordi Meta nylig mottok både en avgjørelse og en dom mot dem som de ikke gjorde. Hvis vi ikke handler nå, databeskyttelsesrettighetene til flertallet av nordmenn vil bli krenket på ubestemt tid.»

«Invasiv kommersiell overvåking for markedsføringsformål er en av de største databeskyttelsesrisikoene på Internett i dag,» advarte myndigheten også.

Selv om Norges datatilsynsmyndighet ikke er Metas primære datatilsynsførende i regionen, er det i stand til å bruke nødmyndigheter i personvernforordningen (GDPR) som lar myndigheter gripe inn og iverksette tiltak ved akutte problemer for å beskytte brukere i sitt eget marked. Det er derfor besøksforbudet kun gjelder i Norge.

Datatilsynets handling følger en avgjørelse tidligere denne måneden av EU-domstolen (CJEU) – som fjernet det rettslige grunnlaget som Meta for tiden hevder å mikromålrette brukere med annonser i regionen (dvs. legitime interesser).

Historien fortsetter

Før det, en major vedtak fra den irske databeskyttelseskommisjonen (DPC) i januar fant at Metas behandling av annonser brøt blokkens GDPR på grunn av et tidligere krav om å stole på utførelsen av en kontrakt som rettslig grunnlag.

Meta ble bøtelagt med mer enn 410 millioner dollar for bruddet og beordret til å rette opp etterlevelsen – og gikk raskt videre til å kreve legitime interesser for behandling. Imidlertid har EU-domstolen siden uttalt at det rettslige grunnlaget også er upassende for dens overvåkingsreklameaktivitet, ettersom vi rapporterte den gang. Dette er grunnen til at Datatilsynet sier at de iverksetter hastetiltak nå.

«I desember i fjor fattet den irske databeskyttelseskommisjonen en avgjørelse på vegne av alle EØS-databeskyttelsesmyndighetene [European Economic Area] som slo fast at Meta drev ulovlig adferdsreklame. Siden den gang har Meta gjort noen endringer, men en ny kjennelse fra EU-domstolen sa at Metas adferdsreklame fortsatt ikke var i samsvar med loven. Derfor tar Datatilsynet nå grep ved å nedlegge et midlertidig forbud», skrev han.

«Forbudet vil gjelde fra 4. august og vil vare i tre måneder, eller til Meta kan bevise at det følger loven. Dersom Meta ikke følger vedtaket, risikerer selskapet en tvangsmulkt på inntil 1 million kroner per dag. Datatilsynets vedtak gjelder kun brukere i Norge.»

Vedlagt for svar på besøksforbudet, sendte Meta en kort uttalelse (nedenfor) der han forsøker å unngå det sentrale spørsmålet ved å antyde at det fortsatt er en «debatt» om hvorvidt han kan stole på legitime interesser for sin adferdsreklamevirksomhet – til tross for at EU-domstolen har avgjort en noen uker siden at LI ikke er et gyldig juridisk grunnlag for sin reklamevirksomhet. (Hans uttalelse nevner ikke EU-domstolens kjennelse fullstendig.)

Her er Meta-erklæringen i sin helhet:

Teknologigiganten har ikke bekreftet om den vil anke bestillingen.

Hun klarte heller ikke å svare på spørsmål vi stilte henne og ba henne rettferdiggjøre påstanden om «pågående debatt» på et punkt som EU-domstolen nylig avklarte. Den har heller ikke bekreftet om den vil endre måten den driver Facebook og Instagram på i Norge.

Siden Meta flyttet til en LI-forespørsel om å behandle brukerdata for adferdsreklameformål, måtte det gi brukere i EU et middel til å motsette seg slik behandling — som er et krav for å stole på rettsgrunnlaget. Det betyr at den allerede har en måte å tilby brukere en versjon av tjenesten som ikke er avhengig av sporing og profilering for annonsemålretting. Så den kan bare bruke denne mindre påtrengende formen for annonsemålretting til alle brukere i Norge. Det er imidlertid ikke klart om selskapet vil aktivere det i markedet. (Eller faktisk gjøre endringer i hvordan det driver Facebook og Instagram i Norge.)

Hvis Meta utsetter håndhevingen av DPA besøksforbudet, risikerer han dagbøter for de neste tre månedene, som kan utgjøre millioner av dollar i bøter.

Det som kanskje er mer bekymringsfullt for Meta er det faktum at norsk myndighet har advart om at den kan søke å klage til European Data Protection Board (EDPB) – for eksempel å be den om å utstede et bindende vedtak om å forlenge besøksforbudet utover de første tre- måneds gyldighetsperiode.

En slik EDPS-ordre kan tvinge Meta til å slutte å levere adferdsreklame uten samtykke i hele EU. Selv om styret kanskje foretrekker å oppmuntre det irske DPC til å overta, i egenskap av ledende datatilsynsførende for Meta, gjenstår det derfor å se om vi vil se en rask respons fra europeiske databeskyttelsesregulatorer på vedtakelsen av denne siste EU-domstolen. kjennelse eller en annen sakte brenning – med Meta klar til å dra nytte av eventuelle ytterligere håndhevingsforsinkelser.

Vi har kontaktet den irske DPC for å spørre om de vil iverksette tiltak angående Metas avhengighet av LI for adferdsreklame i lys av EU-domstolens avgjørelse, og vil oppdatere denne rapporten med ethvert svar.

I mellomtiden fortsetter europeiske Facebook- og Instagram-brukere å være underlagt Metas sporing og profilering som standard, uten noe første valg om å velge bort overvåkingen – selv om den nylige dommen fra EU-domstolen antyder at samtykket sannsynligvis er det eneste levedyktige grunnlaget for Meta å lovlig drive sin adferdsreklame i regionen.

«Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, har store mengder data om nordmenn, inkludert sensitive data. Mange nordmenn bruker mye tid på disse plattformene, og derfor kan sporing og profilering brukes til å tegne et detaljert bilde av disse personenes private. liv, personligheter og interesser Mange mennesker samhandler med innhold som for eksempel helse, politikk og seksuell legning, og det er også en fare for at dette indirekte kan brukes til å målrette markedsføring mot dem, advarer Datatilsynet.

Personvernproblemer med Threads, Metas siste sosiale nettverk – som også sporer brukeraktivitet, inkludert innsamling av sensitiv informasjon som finans- og helsedata – er også grunnen til at tjenesten har ikke blitt lansert i EU.