LEGGE MERKE TIL

Jeg har alltid trodd at det var unge New Zealandere som ikke stemte i stortingsvalget i New Zealand.

Jeg er ikke så sikker nå.

I det siste har jeg møtt mange pensjonister som av ulike grunner ikke gjør det
stemme lenger.

Noen sier at de ikke tåler det politikerne gjør mot landet – jeg kunne lett lagt inn Tova O’Briens siste sitat her.

Noen mener at politiske partier er ganske like i disse dager.

Egentlig?

For andre er det personlig. De husker slutten av 1980-tallet da tusenvis av New Zealandere mistet jobben da departementer og andre statlige etater ble kuttet, omstrukturert og nedbemannet.

De er bitre fordi de lovede effektivitetsgevinstene aldri ble realisert.

Men grunnen til at jeg hører mest er «de gjør hva de vil uansett, min ene stemme vil ikke telle».

En stemme alene vil ikke utgjøre mye forskjell, men alle stemmer, når de telles opp, kan oppnå ønsket resultat.

Å stemme er åpenbart for meg.

Så snart jeg var gammel nok til å stemme, gjorde og har jeg fortsatt med det ved hvert stortingsvalg.

Jeg kan ikke klage senere hvis jeg er opprørt over noe regjeringen gjør hvis jeg ikke har tatt meg bryet med å bruke en eller begge av mine to stemmer – en til et parti og en til en favorittpolitiker.

Jeg foretrekker representasjon – ingen avgjørelse på meg, uten meg.

Kanskje noen av anbefalingene fra Electoral System Review, utgitt denne uken, vil gjøre hele stemmeprosessen mer velsmakende for de som ikke har tid akkurat nå.

Gjeldende valglov er stedvis utdatert og må revideres.

Den uavhengige komiteen som utarbeidet rapporten deltok på 58 offentlige møter og gjennomgikk mer enn 1700 innspill for å forstå hva innbyggerne var bekymret for og hva de mente burde endres eller inkluderes i loven.

Deres innspill ville ha gitt grunnlag for mange av utkastene til anbefalinger.

Anbefalingene inkluderte å senke stemmerettsalderen til 16 år.

Unge New Zealandere er i økende grad oppmerksomme, spesielt på miljø- og klimaspørsmål, de vil ønske å stemme på et parti som de tror vil sette dem i sentrum av politikkutformingen. Jeg ser også en sterk følelse av sosial rettferdighet hos våre unge.

Dette er en anbefaling jeg kan støtte.

Jeg er også enig i anbefalingen om en fireårsperiode i motsetning til den nåværende treårige stortingsperioden.

En regjering har knapt rukket å sette føttene under bordet når det er på tide å forberede seg til neste valg.

God politikk tar tid å utvikle, materialisere og sosialisere.

Og å senke partiets stemmegrense fra 5 til 3,5 % vil gi mindre partier en kampsjanse til å komme inn i parlamentet hvis de ikke klarer å vinne et valgmandat. Alltid vanskelig mot de største partiene i deres etablerte velgermasse.

Donasjoner, hvor mye og fra hvem, var også områder panelet ønsket å se endret for større klarhet og rettferdighet, i håp om å flytte donasjoner og valgfinansiering fra velstående enkeltpersoner og selskaper til en scene med bredere og samfunnsinnsamling.

Den anbefalingen som jeg tror vil forårsake mest «berettiget forargelse» er anbefalingen om å la alle fanger stemme. Uansett om de soner en straff på mindre enn tre år.

De fleste land i verden lar fanger stemme hvis de har vært fengslet i mindre enn tre til fem år.

Tyskland, derimot, tillot alle fanger å stemme og oppfordret dem til å gjøre det.

Bare de som ble dømt for valgfusk og forbrytelser som undergraver den «demokratiske orden», som forræderi, fikk forbud mot å stemme i fengselet.

Andre europeiske land som har tillatt fanger å stemme inkluderer: Danmark, Finland, Irland, Norge, Spania, Sverige, Sveits og Ukraina.

Israelske fanger fikk også stemme og ble ikke fratatt rettighetene.

Det vil være en andre runde med offentlig høring frem til 17. juli med den endelige rapporten ventet innen utgangen av året.

Ville anbefalingene, hvis de ble akseptert av regjeringen, gjøre susen og få flere til å gå ut og stemme?

Vi kan bare ha en regjering egnet til formålet hvis den støttes av et valgsystem egnet til formålet, og det vil ikke skje ved et uhell. Som innbyggere må vi gjøre vårt.

Jeg husker en mann som kritiserte regjeringen mot meg for noen år siden.

Han var fast: «Regjeringen er forbannet ubrukelig.» «Ikke rart jeg ikke stemmer», ropte han.

Jeg tror ikke han forsto det da jeg sa til ham: «Hvem er ubrukelig da? «.

Merepeka Raukawa-Tait har jobbet i privat, offentlig og non-profit sektor. I dag skriver, sender og kommenterer hun jevnlig sosiale saker på TV. Fra Te Arawa mener Merepeka fryktløs talsmann for rettferdighet og likhet har potensialet til å forandre liv.