Moren min er same og faren min er av norsk avstamning fra Sør-Norge, men jeg er ikke fan av å måle folk i brøk. Som Geir Wulff, sjefredaktør i den samiske avisen Ságat, sier: «Det finnes ingen halvsamer. Samenes blod er som blekk i vann. Alle med samisk blod er samer.

Derfor, da jeg var så heldig å bli plukket ut til et stipend for å fordype meg i en journalistisk sak ved Reuters Institute for the Study of Journalism, var det selvsagt det samiske spørsmålet. Jeg ville undersøke mediedekningen av Norges mest leste tabloider – Verden Gang Og Dagbladet – behandler Sametingets anliggender, politikk og identitet.

Selv om samiske medier eksisterer og mottar statlige midler, når de ikke ut til hele den norske befolkningen. For å holde publikum informert og knyttet til samiske spørsmål, må disse rapporteres av nasjonal presse.

For å måle mediedekningen har jeg samlet nyhetssaker om Sametinget de siste 20 årene, med fokus på to av landets mest leste tabloider: Verden Gang (VG) Og Dagbladet.

VG er en dagsavis med hovedkontor i Oslo og grunnlagt i 1945. Den hadde den høyeste unike salg i Norge i 2020, og flest abonnenter. Nettstedet er det mest besøkte nyhetsnettstedet ifølge en rapport fra Media Companies» National Association (MBL), utgitt i september 2020. MBL sa VG tiltrakk seg 1,97 millioner daglige aktive brukere (DAU). Nærmeste konkurrent var det offentlige mediet NRK, som har et snitt på 1,33 millioner DAUer.

Det neste mest besøkte nettstedet følger Dagbladetmed 1,12m. Dagbladet er også utgitt fra Oslo og ble grunnlagt i 1869. Grunnlagt som opposisjonsavis, er den kjent for sin karakteristiske respektløse og blodtørstige tone. Den flyttet til tabloidformat i 1983.

Ingen av tabloidene dekker i særlig grad Sametinget. Som grafen nedenfor illustrerer, over en 20-årsperiode, Dagbladet hadde 280 artikler for en gjennomsnittlig årlig dekning på 14 artikler, og VG hadde 160 stykker for et gjennomsnittlig årlig antall på åtte artikler.

Figur 1: Artikler om Sametinget i VG og Dagbladet mellom 2001 og 2020

Den bemerkelsesverdige økningen i mediedekningen i 2004 skyldtes en rekke granskingsrapporter om Sametinget, som undersøkte parlamentarikeres reiseutgifter og stilte spørsmål ved økonomistyring. Serien ble avsluttet 15. april 2005 med en melding om at Sametinget var blitt «massakrert» av Riksrevisjonen på grunn av økonomisk vanstyre.

Hvor viktig er det for nasjonal presse å dekke debattene i Sametinget? Sametingets avtroppende president, Aili Keskitalo, anser dette som «viktig».

«Vi er en del av samfunnet i Norge, og vi er i mindretall i de fleste lokalsamfunn og regioner og på de fleste myndighetsnivåer,» sa hun til meg. «Det betyr at andre tar avgjørelser som påvirker oss. Vi trenger derfor at majoriteten av samfunnet har et minimum av kunnskap – og gjerne mer – om våre sosiale forhold.

Formann i Sametinget Aili Keskitalo. (Foto: Åse MP Pulk/Sámediggi)

Det er ikke lett å få tabloid oppmerksomhet om viktige saker, sa hun. «De reiser ofte veldig nysgjerrige spørsmål. Disse er sjelden knyttet til saker på Sametingets agenda. I stedet, forklarte hun, gikk tabloidene til Stortinget når de trengte svar på andres uttalelser («Er du fornærmet ennå?») eller når en same gjør noe som oppfattes som uvanlig eller merkelig.

Ser Keskitalo forskjell på veien VG Og Dagbladet dekke samiske spørsmål? «Jeg kan ikke si at jeg la merke til en systematisk forskjell mellom de to store norske tabloidene,» sa hun. «Det avhenger mer av oppmerksomhetsspennet til hver journalist. Nordlige journalister har et bedre kontaktnett og bedre oversikt over det samiske samfunnet. De kan derfor være i stand til å forstå eller sette samiske problemstillinger i sammenheng. Jeg tror den fysiske tilstedeværelsen i den nordlige delen av landet har betydning for måten samiske spørsmål håndteres på.

Skjalg Fjellheim, eldstemann Dagbladet journalist og nåværende politisk redaktør i Nord-Norges største avis, Nordlys, ser mediedekning på samisk som en enorm blindsone for rikspressen.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys. (Foto: Nordlys)

«Dette betyr at informasjon om mennesker, kultur og virksomhet er praktisk talt ikke-eksisterende,» sa han. Medieomtale er snarere preget av kulturell eksotisme rundt emner som f.eks Ja [folk singing] og reindrift og klarer ikke å fange opp mangfoldet av samiske interesser.

«Mangelen på diskusjon om sosiale forhold har vært systematisk i mange tiår,» fortalte han meg. «Dette er trolig knyttet til mangelen på korrespondenter i eller nær de samiske hovedområdene.» Denne mangelen på mediedekning, sa han, «kan være en kraftig tonic mot fordommene og trakasseringen som enkelte samer fortsatt opplever.»

Han gjorde et unntak for «et enkelt lysende unntak fra det siste tiåret»: VGdekning av Tysfjord sak. I juni 2016, VG profilerte 11 personer – alle tysfjordsamer – som var blitt utsatt for seksuelle overgrep i den læstadianske kirken (i likhet med svenske lutheranere). Denne mediedekningen førte til en etterforskning i 2017 som avslørte 151 tilfeller av overgrep og 92 mistenkte. Ofrene var for det meste jenter i alderen 7 til 16 år, og overgrepene hadde pågått i mer enn 70 år.

Mona Solbakk, redaktør og divisjonsdirektør i NRK Sápmi, var enig i det VGMediedekningen av Tysfjord-saken var «eksepsjonell».

– Vi i NRK Sápmi begynte å se på denne saken for flere år siden. Men det var VG som kom med de store avsløringene og satte saken på den nasjonale dagsorden, sa hun. «Det viser hva VG – Og Dagbladet – kan gjøre det hvis de er interessert og ønsker å bruke ressursene.

Redaktør og divisjonsdirektør i NRK Sápmi Mona Solbakk. (Foto: NRK Sápmi)

Hun sa at nasjonale medier også kunne lære mye av VGnærmer seg dekningen av Tysfjorden. – Det var folk i melderteamet som kjente til samisk kultur. De forsto derfor kildenes reaksjon. Vi kan alle lære av dette: å bruke mennesker med riktig kulturforståelse i komplekse saker. »

Solbakk mener nasjonal dekning av samiske saker er viktig fordi å opprettholde en synlig minoritetsgruppe kan bidra til å forhindre polarisering. «Jeg håper at riksmediene også kan delta i dette arbeidet for samene og at dette arbeidet ikke bare blir overlatt til samiske medier og aviser. »

– Vi trenger flere enn NRK for å gå dypere inn i samiske spørsmål. Jeg synes ikke Norges urbefolkning er synlig nok i riksmediene.

Jeg intervjuet Solbakk like etter samenes nasjonaldag, 6. februar. «Jeg var glad for det VG Det var flere saker som involverte samer den dagen, sa hun. «Det er godt å se!» Dette var ikke tilfelle for noen år siden.»

Hun vil imidlertid gjerne se mediedekning fra et mer festlig perspektiv, og la merke til at tabloider hadde en tendens til å publisere artikler som dyrket konflikter, inkludert et spesielt ekkelt eksempel på en kvinne kledd i henne kaffe (tradisjonell drakt) under tittelen «Å, du har på deg klovneklærne dine sånn». Dekningen av Norges nasjonaldag, 17. mai, viser derimot glade barn som går, spiser kake og fester. «Jeg vil også gjerne se 6. februar i nasjonale medier som en gledelig populær høytid,» sa Solbakk.

Svaret

Gard Steiro, sjefredaktør og direktør i VGvar ikke spesielt overrasket over at mine data avslørte at dekningen av samiske spørsmål var begrenset – selv om han mente at en analyse av både trykt og digital dekning, i stedet for bare trykt dekning, kanskje kunne ha gitt et innsikt mer positivt bilde.

Som svar på Fjellheims kritikk sa Steiro at han anerkjente at media kunne bidra til å bryte ned fordommer, men at han ikke trodde at mangelen på mediedekning økte splittelsen. «Jeg føler ikke VG øker avstanden mellom samene og nordmenn, sa han. «Tvert imot, jeg tror det VG som en bred og populær avis representerer den et bindeledd mellom mennesker fra ulike regioner i landet, mellom sosiale grupper og politiske motstandere, mellom nordmenn med norsk opprinnelse og minoriteter, sa han.

VG har ikke en spesifikk strategi for å dekke det samiske, sa han, men bekymring for å dekke kritiske saker sto på dagsorden. «VG er et nyhetsrom som bruker betydelige ressurser på å dekke nyhetene og hendelsene som berører de fleste av våre lesere. Dette betyr at også dekningen av samiske forhold vil variere [according to] nyhetsbildet. For eksempel da Tysfjord-saken var til behandling, påvirket det VGmediedekning av samene. Hvis andre saker av stor offentlig interesse dukker opp, vil aksjene øke, sa han.

– Tysfjord-saken dreide seg om utallige overgrep mot enkeltpersoner. Visst skjedde dette i et samisk miljø, men en forbrytelse av denne art og omfang ville vært et stort problem uansett hvor det fant sted.

Steiro var enig. VG har et klart ansvar for å øke bevisstheten blant grupper utsatt for urettferdighet eller omsorgssvikt: dette fremheves i påpeke et av deres redaksjonelle prinsipper. – Denne formuleringen kan tolkes på flere måter, men jeg tror at en av våre oppgaver er å øke tilliten mellom befolkningsgrupper. Dette kan være mellom samer og andre, men også mellom ulike innvandrergrupper og andre nordmenn, sa han. «Sånn sett tror jeg Solbakk har rett. Synligheten til samene kan bidra til å bygge disse broene.

Før jeg startet dette prosjektet, visste jeg at samisk mediedekning var begrenset i nasjonal presse. At det var så begrenset i de to viktigste norske tabloidene var en overraskelse.

Situasjonen er imidlertid ikke helt dyster: Det samiske miljøet har sett en meget positiv utvikling den siste tiden, og jeg tok håp fra Steiros avskjedsord om temaet samisk mediedekning. «Vi kan aldri si at vi er lykkelige,» sa han til meg. – Det vil alltid være mulig å forbedre mediedekningen vår, også fra samene.