Norges statsminister Jonas Gahr Støre har nok en gang blitt beskyldt for å sende blandede signaler, denne gangen over hans offisielle besøk til Kina denne uken. Besøket kommer like etter at forsvarsministeren hans reiste andre steder i Asia for å besøke og gi støtte til land som føler seg truet av Kina, og ettersom landets lokale myndigheter sliter med hvordan de skal balansere potensielle kinesiske investeringer og sikkerhetshensyn.

Støres besøk først i Beijing, Norges besøk i Oslo, hvor han møtte den autoritære president Xi Jinping, og deretter til Shanghai, hvor han promoterte norsk sjømat, markerte også 70 år med bilaterale forbindelser mellom Norge og Kina. Norge var blant de første som anerkjente Kina etter at det kom ut av revolusjonen som et nytt kommunistisk land i 1949. Det var 75 år siden, men de to landene falt i en diplomatisk frysing mellom 2010 og 2016. Alle forbindelser ble suspendert, og den kinesiske ambassadøren forlot senere Oslo, etter at Kina reagerte med raseri på den norske Nobelkomiteens beslutning om å dele ut Nobels fredspris til den avdøde kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

Forholdet mellom Kina og Norge ble bedre under den tidligere konservative regjeringen, men er fortsatt anstrengt. Det er gjort lite fremskritt med en foreslått frihandelsavtale mellom Kina og Norge, norske sikkerhetsbyråer ser fortsatt på Kina som en stor trussel, Norge stiller spørsmål ved menneskerettighetsbrudd som er begått av Kina og uttalte seg mot Beijings undertrykkelse av demokratiet i Hong Kong aggresjon mot Taiwan.

Norske ledere ønsker likevel å fortsette å diskutere Nordmennene var i stand til å etablere handelsforbindelser med sine kinesiske kolleger og promotere sine virksomheter der de kunne, som å selge sjømat til det enorme kinesiske markedet. Støre ble ledsaget av en stor delegasjon av bedrifter og arbeidstakere på sin reise denne uken, og fremhevet at Kina er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA. – Handel med Kina betyr mye for norsk sysselsetting, verdiskaping og vår velvære, sa han før han dro til Kina i helgen.

Nærmere 160 norske bedrifter er etablert i Kina. Delegasjonen som fulgte Støre til Beijing besto av ledere fra flere av Norges største selskaper, inkludert det nasjonale oljeselskapet Equinor, Yara International, Orkla, Kongsberg Maritime, Höegh Autoliners og Nordlaks, samt den nasjonale arbeidsgiverorganisasjonen NHO, Fagforbundet LO. og Norges Rederiforbund.

– Det er viktig for regjeringen å hjelpe norske bedrifter med å handle med Kina når det er i Norges interesse, sa Støre.

Mange hjemme følte seg imidlertid forvirret. Eller til og med forrådt. De inkluderer bedrifter og tjenestemenn fra byen Kirkenes, som ligger i Nord-Norge nær den russiske grensen. Siden Russland invaderte Ukraina, har denne byen mistet mye arbeid, fra reparasjon av russiske fiskebåter til handel med russere som bor over grensen. Allmennkringkaster NRK meldte også at sjefen for Kirkenes havn forhandlet med et datterselskap av det enorme kinesiske rederiet COSCO om logistikk og fremtidig bruk av havnen, i forbindelse med utviklingen (i det isen smelter) av et nytt hav rute nord for Russland mellom Kina og Europa.

Noen vil gjerne at Støre ber kinesiske ledere om å forlate planene for skipsfart gjennom Nordøstpassasjen, av frykt for ulykker og miljøkatastrofer i sensitive områder i Arktis. Andre ser på ruten som en potensiell gullgruve, både for rederier og for Nord-Norge. Det er imidlertid ikke lett for lokale aktører og institusjoner å vite hvor grensen skal trekkes mellom ønsket om næringsutvikling og jobbskaping, og behovet for å etterleve sikkerhetspolitikken. Kirkenes-ordfører Magnus Mæland i Høyre oppsummerte situasjonen ved å si til NRK at «Nærings- og fiskeridepartementene sier en ting, mens Justisdepartementet sier noe annet. I mellomtiden skal statsministeren til Kina.»

Havnedirektøren i Kirkenes hevder å ha bedt om å få møte Støre under statsministerens besøk, uten hell. NRKs egne forsøk på å finne ut hvem i den norske regjeringen som har ansvaret for å hjelpe Kirkenes med å kommunisere med Kina, var også mislykket. Statsministerens kontor henviste spørsmål til Næringsdepartementet, som sendte dem videre til Fiskeridepartementet, som svarte at «vi ønsker å handle med Kina, men samtidig krever dette økt årvåkenhet for å beskytte norske interesser». Utenriksdepartementet nektet å kommentere.

Saken ble deretter debattert av parlamentarikere, der Ola Elvestuen i Venstre erklærte at «dette er ikke en sak for Fiskeridepartementet, det er en sak om nasjonal sikkerhet». Andre hevdet at Støres regjering ikke hadde en klar politikk i saken.

Den norske justisminister Emilie Enger Mehl sa til slutt at kinesiske investeringer i Norge kan stanses dersom de reiser bekymringer for nasjonal sikkerhet. Regjeringens første posisjon vil være å «si nei» til kinesiske investeringer i Kirkenes havn. Hun la til at «vi håper på godt samarbeid mellom lokale myndigheter og myndigheter for å balansere kommersielle interesser på den ene siden og nasjonale sikkerhetsinteresser på den andre.»

Hedda Langemyr, direktør ved UTSYN sikkerhets- og forsvarssentral, klaget i en kommentar til avisen Beskjed om dagen Det er vanskelig å forstå hva justisminister de Støre mener med hennes svar. Langemyr hevdet også at regjeringens endelige svar var «reaktivt» snarere enn proaktivt. Kirkenes virker spesielt opptatt av å utvikle havnen sin, skrev Langemyr, og regjeringen forstår selv at utvikling er nødvendig i en «geopolitisk viktig» del av landet: «Hvis Kina ikke får betale for det, hvem skal da betale regningen? spurte Langemyr og antydet at «det er norske, ikke kinesiske, penger som bør investeres i Kirkenes havn».

Den kinesiske ambassaden i Oslo svarte at de håper «relevante parter i Norge ikke vil overdrive sikkerhetsbegrepet og vil ta et objektivt syn på samarbeidet med Kina». Hun la til at «vi forventer at Norge opprettholder et åpent, rettferdig og ikke-diskriminerende forretningsmiljø for bedrifter fra alle land, inkludert Kina.»

Støre sto i mellomtiden overfor en hårfin balanse Mens han var i Kina diskuterte han menneskerettighetsspørsmål og krigene i Ukraina og Gaza under møtet med Kinas president Xi Jinping, ifølge avisen. Trykk posisjoner karakterisert som «uoppriktig», men hjertelig.

Støre beskrev møtet som «godt, ærlig og grundig». Han la til at «vi snakket både om områdene der vi samarbeider godt og spørsmålene som Norge og Kina har ulike syn på». Han sa at samtalene om en frihandelsavtale forble stoppet, men understreket at «vi ønsker å handle mer med Kina i områder der vi har interesser.» Dette inkluderer ifølge Støre den maritime sektoren og aktiviteter knyttet til det såkalte «grønne skiftet», samtidig som det påpekes at «Kina er også et viktig marked for norsk sjømat». Tirsdag besøkte Støre et fiskemarked i Shanghai og bemerket at «vi samarbeider med kinesiske myndigheter for å skape forutsigbarhet og god markedstilgang for norske sjømatprodusenter».

Støre mener fortsatt det var viktig å reise til Kina. «Vi er enige om å styrke samarbeidet på flere viktige områder,» sa han til journalister, inkludert om handel og klimaspørsmål. Han sikret seg også en avtale om at nordmenn ikke lenger trenger å søke om visum for å reise til Kina, dersom oppholdet ikke varer i mer enn 15 dager. Han sa at han og hans kinesiske kolleger var enige om hvordan Kina har behandlet uigurer i Xinjiang, minoriteter i Tibet og pro-demokratiske aktivister i Hong Kong. Det har vært en viss enighet mellom Norge og Kina om den alvorlige situasjonen til palestinerne i Midtøsten.

Det viktigste er kanskje spørsmålet om Russlands krig mot Ukraina. – Vi vet at Kina har stor innflytelse over Russland og støtter Russlands krig i Ukraina, sa Støre. «Jeg sa i møtet (med Xi) at Kinas støtte til Russland har en effekt på forholdet mellom Kina og Europa. » Noen kommentatorer har skrevet at Xi må forstå at Kinas kjøp av russisk olje og gass og andre former for støtte til Russland kan slå tilbake ved å gjøre Kina upopulært i sine viktige europeiske markeder.

«Selv om vi drar nytte av samarbeidet med Kina, representerer Kina en sikkerhetsutfordring for Norge på enkelte områder,» la Store til. – Det er mulig og nødvendig å opprettholde konstruktive forhold til land som har andre verdier og andre interesser enn oss, men dette krever at vi er mer oppmerksomme på Norges interesser. »

NewsinEnglish.no/Nina Berglund