Norges sentralbank holdt renten stabil fredag ​​og mange økonomer tror ikke lenger at de vil bli satt ned senere i år. Andre mener at landets svake valuta i mellomtiden gjennomgår en identitetsendring fra en «petrokrone» til en valuta mer påvirket av Norges finansielle rikdom enn oljen.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde Norges styringsrente på 4,5 prosent, nivået som ble satt på slutten av fjoråret da komiteen overraskende hevet den med et kvart poeng. Det har holdt seg på det nivået siden, med antydninger om at banken kan senke det senere i år.

Med krone men hvis den er lav, kan vi til og med forvente at prisen vil øke, for å gjøre den mer attraktiv. Utsiktene virker nå små. Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache sa at utvalgets «nåværende vurdering av de (økonomiske) utsiktene» tyder på at rentene «sannsynligvis vil bli opprettholdt på dagens nivå i en tid fremover».

Faktisk regnes den nåværende raten på 4,5 prosent som «høy nok til å bringe inflasjonen tilbake til målet», fortsatt satt til 2 prosent. Komiteen mener at pengepolitikken gir den ønskede «strammingseffekten», at inflasjonen avtar og at den økonomiske veksten er svak. Bedriftskostnadene har også «økt kraftig de siste årene» og aviser Dagens Næringsliv (DN) rapporterte en kraftig økning i konkurser forrige måned, mer enn 50 % høyere enn i april 2023. Analytikere mener at konkursene vil fortsette å øke, på tvers av et bredt spekter av sektorer, etter en uvanlig lav konkursrate for og også etter pandemien.

Relativt høy lønnsvekst (5,2 prosent i Norges mest innflytelsesrike arbeidspakt) og den svake kronen «bidrar til å holde inflasjonen høy», innrømmet kommisjonen, men det er fortsatt mye økonomisk usikkerhet. Dette fikk Bache og kollegene til å vente på mer informasjon om den økonomiske utviklingen før neste møte (og vedtak om rente) før sommerferien. Hun nevnte til og med at sentralbanken nå tolker mandatet til å inkludere ansettelsesspørsmål i sine beslutninger. Fagforbundet anså det som nok en «stor seier», meldte allmennkringkaster NRK rett etter fredagens møte.

Få ser imidlertid ut til å forvente ytterligere rentekutt i år. Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, gjentok sin tvil denne uken, og antydet at nivået på 4,5 % kan være «den nye normalen». Det fortalte han til den økonomiske nyhetstjenesten E24 at han mener «nøytrale renter» (som ikke legger press på priser eller kostnader) nå er rundt 4 % og at han forventer to rentekutt neste år, ikke i år. Hennes spådom ligner på Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Norges Sparebank1, som spår at rentene vil «holde seg høye lenger» uten reduksjon før neste år.

«Tenk om» kronen
En professor ved NTNU i Trondheim mener alle må tenke nytt om hva som påvirker verdien av den norske valutaen. Ragnar Torvik delte ideene sine med DN forrige uke, da amerikanske dollar kostet i overkant av 11 kroner (mot bare 7-8 kroner tidligere år, da den norske oljeprisen var høy og bransjeutsiktene gode). Fredag ​​styrket den seg litt, og dollaren kostet 10,87 kroner sent på ettermiddagen.

«Vi kan raskt gå fra en «petro-krone» til en «finans-krone», sa han. DN, med øye på Norges enorme suverene formuesfond (kalt Oljefondet) som ble drevet av oljeinntekter investert i aksjer rundt om i verden. Torvik konstaterte at oljeprisen ikke lenger har like stor effekt på kronen, styrker seg når oljeprisen stiger og svekkes når oljeprisen faller. Han tror utviklingen av internasjonale aksjemarkeder vil ha større innvirkning i fremtiden, ettersom det er her mesteparten av Norges formue nå befinner seg.

– Tradisjonelle analyser ble gjort da Norges oljeformue (regnet som verdien av olje og gass fortsatt under havbunnen) var større enn vår økonomiske formue, sa han. «Nå er vår finansielle formue (størrelsen på Oljefondet) flere ganger større enn oljeformuen.»

Den nåværende svakheten til den norske kronen er også et resultat av en meget sterk amerikansk dollar, valutaen mange investorer tyr til i tider med uro som i dag. Faller oljefondet i et børskrakk, kan også kronen svekkes.

Poenget er at Norge fortsatt er et velstående land, men ikke lenger har like sterk tilknytning til oljeformuene. Økonomisk restrukturering for post-olje-æraen er i gang, men sakte. Valutastrateg Dane Cekov erkjenner at koblingen mellom kronen og oljeprisen ikke er like sterk som den en gang var, men tror det vil klare seg bedre når inflasjonen faller ytterligere.

«Det kan ta måneder eller til og med år,» sa Cekov. DN. «Når vi ser tilbake på denne tiden 10 år fra nå, tror jeg vi vil se et vendepunkt for den globale økonomien, renter og valuta.»

NewsinEnglish.no/Nina Berglund