Det er lenge siden Den norske Nobelkomité trengte å velge en fredsprisvinner midt i krigen i Europa. Medlemmene skal imidlertid kunngjøre en ny nobelprisvinner på fredag, og hovedkandidatene inkluderer ledere av opposisjonen til regimene i Russland og Hviterussland.

Det har vært spekulasjoner om den norske komiteen som deler ut Nobels fredspris år etter år kan avstå fra å stemme i år, på grunn av at krigen også nærmer seg Norge der oljefeltene og rørledningene er nye mål. Ideen ble raskt avfeid av en fredsprisekspert under et møte med utenrikskorrespondenter i Oslo, hvor prisen fortsatt deles ut.

– Det ville ikke komme på tale, sa Asle Sveen, en pedagog og historiker som tidligere har jobbet ved Det Norske Nobelinstitutt og var medforfatter av en bok om fredsprisens første 100 år. Sveen bemerket at Nobelstiftelsen i Stockholm insisterer på å dele ut en fredspris hvert år, selv om den har blitt suspendert sporadisk, spesielt rundt første verdenskrig og gjennom årene med Norges okkupasjon under andre verdenskrig.

Henrik Urdal, direktør ved det Oslo-baserte fredsforskningsinstituttet PRIO, bemerket også at det å dele ut en fredspris i år kan være viktigere enn noen gang. Urdal mener også at Fem-medlemmers Nobelkomité, dannet for å gjenspeile den politiske sammensetningen av det norske Stortinget under vilkårene til velgjøreren av Alfred Nobelprisen, (ekstern lenke) vil sannsynligvis belønne en vinner fra Europa, hvor konfliktnivået er høyt.

Urdal understreket at hans «shortliste» over fredspriskandidater ikke er et resultat av spekulasjoner, men heller hvem han mener er mest verdig. Det er ikke engang sikkert at dens kandidater er på listen over nominerte, som komiteen holder hemmelig selv om de som nominerer (inkludert tidligere vinnere, statsoverhoder, medlemmer av nasjonalforsamlinger og regjeringer, høytstående akademikere og dommere i International domstol) gjøre sine individuelle valg offentlig.

Som leder for PRIO kan Urdal også tilsette men sier han aldri gjør det prinsipielt knyttet til jobben sin. Nobelkomiteen rapporterte selv at det var 343 nominerte til prisen i år, hvorav 251 er enkeltpersoner og 92 er organisasjoner.

Ett vanlig valg
Han og Sveen, som lister opp valgene deres hvert år, har blitt enige om én mulig felles pris, til den eksilerte opposisjonspolitikeren i Hviterussland, Svetlana Tikhanovskaya, og den fengslede opposisjonslederen i Russland, Alexei Navalnyj. De er blant få bekreftede kandidater siden de norske stortingsrepresentantene som nominerte dem avslørte sine egne valg. Tikhanovskaya virker best plassert, for hennes fortsatte kamp for demokrati i Hviterussland og for å ha spilt en ledende rolle i den ikke-voldelige utfordringen til den autoritære presidenten i Hviterussland, Alexander Lukasjenko. Hun utfordrer derfor også Putin, på grunn av Putins støtte til Lukasjenko.

Navalnyj er et mer kontroversielt valg, men han kjemper for demokrati og mot Putins regime i Russland og motsetter seg krig i Ukraina, nå fra en russisk fengselscelle. Han overlevde forgiftning og etablerte tidligere Anti-Corruption Foundation som etterforsker russiske myndighetspersoner. Han er fortsatt, ifølge Urdal, «en viktig fanebærer, ikke bare for viktigheten av regimeansvar, men for den pågående kampen for fredelig regjeringsskifte i autoritære land».

Andre Urdal-kandidater inkluderer:

*** Den internasjonale domstolen i Haag, som en «mekanisme for fredelig løsning av konflikter mellom stater» og fremme multilaterale løsninger på internasjonale problemer,

*** Harsh Mander if India og hans kampanje Karwan-e-Mohabbatfor hans innsats for å fremme religiøs toleranse og motvirke religiøs ekstremisme,

***Ilham Tohti, Agnes Chow og Nathan Law, for deres innsats til fordel for demokrati og deres utfordringer mot brudd på menneskerettighetene i Kina og dets påståtte territorier, og

***Human Rights Data Analysis Group (HRDAG) og CANVAS, Center for Applied Nonviolent Action and Strategies, som begge jobber «for å mobilisere forskning og utdanning i tjeneste for vold og konfliktforebygging».

Sveen og hans kolleger fra Nobeliana-gruppen valgte også fire andre kandidater til fredsprisen:

***Klimaaktivisten Greta Thunberg og/eller David Attenborough, for deres arbeid med å beskytte naturen og miljøet og stoppe klimaendringene,

***Union of Committees of Soldiers» Mothers of Russia, en menneskerettighetsorganisasjon som jobber for demokrati og som nylig protesterte mot mobiliseringen av russiske menn for å kjempe i Ukraina,

***Den iranske menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi, for tiden i fengsel og med mange andre etter opprør over Mahsa Aminis død i hendene på Irans «moralpoliti»

***Hajer Sharief fra Libya, leder av organisasjonen «Together we build it», for hennes innsats for å stabilisere den libyske regjeringen og bringe fred til landet etter år med konflikt.

Urdal og Sveen forventer at det har vært mye uenighet blant medlemmer av Den Norske Nobelkomité på grunn av deres ulike politiske syn. Det ville også være mer følsomhet for hvordan premien ikke lenger kan «redde livene» til vinnere, men setter dem i fare. Fjorårets vinnere, russiske og filippinske journalister, har fått arbeidet sitt avbrutt eller truet med rettslige skritt.

Urdal og Sveen er imidlertid enige om at fredens pris vanligvis reiser viktige spørsmål og vekker stor internasjonal oppmerksomhet. I noen tilfeller har det ansporet til fredsprosesser, som i Colombia, og i andre ført til latterliggjøring, som i tilfellet med prisen som ble gitt til den nyvalgte USAs president Barack Obama. Årets Nobels fredspris offentliggjøres fredag ​​7. oktober og som alltid deles ut i Oslo 10. desember, årsdagen for Alfred Nobels død.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund