Den norske vinmakeren Bjørn Bergum snakker med sine vinstokker.

«Du må ha en forbindelse med dem. Da jeg våknet i morges var det 3 cm snø. Jeg sa til dem: «Ikke vær redd, det blir fint på ettermiddagen».»

Kanskje trenger Bjørns planter litt ekstra oppmuntring; de vokser 61 grader nord for ekvator – godt utenfor 30-50 graders breddegrad som tradisjonelt anses som optimal for vinproduksjon.

Men klimaendringene presser vinmarkene lenger nord og sørover mot polene.

Trendene er helt klare, ifølge Dr. Greg Jones, en klimatolog som spesialiserer seg på drueproduksjon og vin og som selv er eier av en vingård, Abacela, i Oregon i USA.

«Mange av våre kalde klimagrenser har endret seg. De har gått lenger nord på den nordlige halvkule og lenger sør på den sørlige halvkule.

Slinde Vineyard, som Bjørn driver sammen med sin partner Halldis, er på kanten av disse nye grensene. Ligger i utkanten av Sognefjorden, Norges lengste og dypeste fjord, vokser vinrankene i skråninger som fanger solen mot de snødekte fjellene.

Bjørn husker at fjorden frøs om vinteren da han var barn, men han sier at det ikke skjer lenger. Han la merke til andre endringer i været gjennom årene.

«Jeg kan se når det regner, det regner mer, men når det er varmt, er det varmere også.»

Mens han bekymrer seg for tilstanden til planeten og sitt eget land, erkjenner han at som vinprodusent virker klimaendringene i hans favør.

Når det er sagt, er det fortsatt en utfordring å produsere vin så langt nord.

Bjørn sier det krever spesielt hardt arbeid og dedikasjon.

«Jeg gjør alt for mine 2700 babyer. Jeg vil være oppe om natten hvis jeg trenger det, for å hjelpe dem å overleve hvis det fryser.»

Han jobber med en rekke druer for å lage blandinger som har tropiske toner og en mineralitet som han sier kommer fra leirjorda.

En hemmelig ingrediens er den spesielle kvaliteten på lys i dette fjerne nord.

«Vi har mye lys her. Det er vår fordel. Og vi har kjølige netter. Og vi har også sol fra refleksjonene fra fjorden i den bratte skråningen.

«Så druene, bladene, tar på seg mye av aromaene og absorberer dem i skallet og vi trekker dem ut for å lage vakre viner.»

Men det er ikke lett å overbevise alle om at norsk vin er verdt å smake, sier Bjørn.

«Vi har folk som sier til oss: «Ikke fortell det til noen, men jeg har aldri smakt en vin som denne. Den er virkelig god – kanskje den beste jeg noen gang har smakt.»

«Men de tør ikke si det når de drar tilbake til Tyskland eller andre land fordi jeg tror de vil blande seg med vinsamfunnet, og da er det ikke så godt å si at de har smakt en veldig god norsk vin.»

Etter å ha vunnet gullmedaljer i norske vinkonkurranser er Bjørn opptatt av å prøve seg på internasjonale medaljer, men sier han mistenker at han bare vil ha en sjanse hvis dømmekraften er blind.

«Hvis de visste at vinen var fra Norge, ville de nok ikke smakt den i det hele tatt. Men når det er en blindsmaking må de smake på den og du får det du fortjener, tror jeg.»

Bjørn og Halldis planlegger å gå kommersielle i år. Det er tidlige dager og de har fortsatt mye å bevise, men Bjørn mener de smijer en helt ny vingrense i Norge – med fem vinprodusenter innenfor en radius på 20 km.

— Vi har nå satt opp et vinlag her i Sognefjorden. Det er bare 20.000 vinstokker, men det er i gang og jeg tror nok om fem-ti år vil vi ha et lite vindistrikt.

Men selv om klimaendringer kan by på en mulighet for produsenter i tidligere ukjent territorium, utgjør det en alvorlig utfordring for de i mange av verdens mest etablerte vinregioner.

«Jeg gjorde en analyse av 25 av de beste stedene i verden, hvor jeg dyrket druer, og så på deres langsiktige historiske temperaturdata,» sier Dr. Jones. «Og hvert sted ble varmere i vekstsesongen. Og om vintrene ble det var ingen steder som ikke ble varmet opp, det var ingen steder som ble avkjølt.»

I Bordeaux er denne klimaendringen påtakelig, ifølge eieren av Château George 7 i Fronsac, Sally Evans.

«Vi har hatt tre vårfrostperioder de siste fem årene siden jeg har vært her. Og før det har de sannsynligvis ikke hatt en på 20 eller 30 år. Så disse ekstremværene ser ut til å bli hyppigere. . Og det er det som er vanskelig.»

Hun sier at stigende globale temperaturer også kan nytes i et glass vin.

«Når du har varmere temperaturer, modnes frukten og det er mye mer sukker i druene, noe som gir deg høyere alkohol når du gjærer. Alkoholen i vinen har trolig gått opp med rundt to grader de siste 30 årene.

«Sol og varme har også innvirkning på surheten i vin. Du trenger syre for friskhet og total balanse.»

Varme, tørre somre kan også endre smaken av frukt, sier hun.

Vinregionen i Bordeaux har introdusert nye druesorter som er mer egnet for disse forholdene, men Sally sier at det vil ta en generasjon før de vokser og modnes.

I mellomtiden, sier hun, tilpasser hun seg druedyrkere – beskjæring sent for å unngå vårfrost og håndtere bladtak for å beskytte druene mot den brennende solen.

Og hun sier at forbrukere og produsenter må akseptere at noen etablerte viner vil få en annen karakter i fremtiden.

«Det som er typisk om 30 år er kanskje ikke dårligere, når det gjelder kvalitet – det kan til og med være bedre – men det er kanskje ikke den samme profilen som en vin i dag.»

Klimaendringer betyr at produsenter må tilpasse seg for å overleve, sier hun.

«Jeg tror vi vil se i løpet av de neste fem eller ti årene hvor mye det påvirker mennesker og deres levebrød her i Bordeaux.