Nettsøk relatert til «klimaangst» har økt, ifølge data samlet inn av Google og eksklusivt delt med BBC 100 Women.

Studier tyder også på at kvinner er mer påvirket av klimaangst enn menn.

Økende skogbranner, flom og tørker rundt om i verden er bare noen av de mest synlige tegnene på klimaendringer.

Det man snakker mindre om er virkningen av klimaendringer på menneskesinnet.

Klimaangst – definert som en følelse av nød over virkningene av klimaendringer – har vært rapportert over hele verdenspesielt hos barn og unge.

Google Trends-data viser at søk relatert til «klimaangst» har økt betydelig.

Engelske søk rundt «klimaangst» i løpet av de første 10 månedene av 2023 er 27 ganger høyere enn i samme periode i 2017.

Det har vært bølger relatert til klimaangst på andre verdensspråk i samme periode.

Dette er ikke de mest søkte språkene på klimaangst, men de er bare noen av verdens språk som BBC ba Google om å undersøke.

Søk kan være høyere blant de som snakker språk som er mer bevisste på klimaangst, eller blant de som bruker Google oftere, og dette tyder ikke nødvendigvis på at folk i land med en større andel av søk er mer sannsynlig å oppleve klimaangst.

Google Trends-data kombinerer søkeord for «klimaangst» og «økologisk angst», termer som ofte brukes på samme måte, men som har litt forskjellige betydninger.

Klimaangst er en angst spesifikt assosiert med bevissthet om klimaendringer. Øko-angst er en mer generell angst knyttet til bevissthet om trusler mot miljøhelse, inkludert forurensning og tap av biologisk mangfold.

Google Trender måler ikke bare totalt søkevolum, men ser på et utvalg søk for å identifisere trender rundt om i verden. Den bruker en beregning kalt «søkeinteresse» for å undersøke den relative populariteten til søk over tid.

De nordiske landene har sett den største andelen av globale søk knyttet til klimaangst de siste fem årene.

Faktisk sto Finland, Sverige, Danmark og Norge for mer enn 40 % av søkene knyttet til «klimaangst».

Google sier at dataene deres er justert for å ta hensyn til forskjeller i det totale søkevolumet, slik at det kan sammenligne land med forskjellige befolkningsstørrelser. Dette er grunnen til at mindre land kan toppe rangeringen, i stedet for mer folkerike land.

Land i det globale sør – som Chile, Filippinene og Sør-Afrika – sto for mindre andeler av søkene. Land med lave søkevolum ble ekskludert fra analysen.

Google sier at de også har registrert en global økning i søk om planetens fremtid, så vel som spørsmål om miljøet de siste 12 månedene.

«Når du ser på hva slags spørsmål folk søker etter, er det tydelig at de er ute etter å forstå, men de ønsker også å iverksette tiltak,» sa en talsperson.

«For eksempel, «hvordan løse klimaendringer» var et av de vanligste spørsmålene om klimaendringer rundt om i verden de siste to årene.

Google-data viser en økning i spørsmål om fremtiden, samt klimaendringer (opp 120 %), tilpasning (opp 120 %), bærekraft (opp 40 %) og klimagassutslipp (opp 120 %) i løpet av de siste 12 månedene.

De vanligste spørsmålene rundt om i verden om klimaendringer inkluderer søk på spansk som «cuales son los riesgos del cambio climático?» eller «hva er risikoen for klimaendringer?» (opp 150 %).

Google har ikke gitt ut data om kjønn på personer som søker etter spørsmål relatert til «klimaangst», men studier har indikert at kvinner er mer disponert for klimaangst enn menn.

Resultatene av en studie fra 2023 publisert i det akademiske tidsskriftet Sustainability viste for eksempel at kvinner som ble undersøkt rundt om i verden rapporterte «høyere nivåer av bekymring og negative følelser» om klimaendringer. De mannlige respondentene var derimot «mer optimistiske og uttrykte større tillit til regjeringen.»

Studien var basert på en nettundersøkelse fra 2021 med 10 000 personer i alderen 16 til 25 år i 10 land.

Professor Susan Clayton, medforfatter av bærekraftsstudien, gir noen mulige forklaringer på dette. Hun sier at en grunn til at kvinner konsekvent rapporterer høyere nivåer av bekymring er fordi de er mer åpne for å diskutere følelsene sine.

«Kvinner er generelt mer villige og kan være i stand til å gjenkjenne sine egne følelsesmessige reaksjoner. [to climate change]. Så de ser ut til å tenke på følelsene sine og er mer villige til å snakke om dem enn menn generelt, sier hun.

Men hun sier også at noen kvinner kan være mer bekymret for klimaendringer fordi de er mer sannsynlig enn menn til å oppleve noen av virkningene i den virkelige verden.

«Etter en ekstrem værhendelse ser vi ofte økte nivåer av vold i hjemmet, og når folk blir ufrivillig fordrevet på grunn av klimaendringer, setter dette kvinner i fare for seksuell vold eller menneskehandel,» sier hun.

«I tillegg er kvinner ofte fysiologisk sårbare for klimaendringer. Så høye temperaturer og luftforurensning kan ha innvirkning under svangerskapet og måten graviditeten påvirker en kvinnes kropp kan gjøre det vanskeligere for henne å unnslippe ekstreme klimatiske forhold.»

Noen undersøkelser tyder på at kvinner er mer sannsynlig enn menn for å dø i klimaendringer-relaterte katastrofer.

Professor Clayton sier at kjønnsbaserte ulikheter betyr at noen kvinner i fattigere land kanskje ikke har tilgang til informasjon etter en klimaendringer.

De har mindre sannsynlighet for å komme til et trygt sted og kan ha omsorgsansvar som betyr at de prioriterer andres sikkerhet fremfor seg selv.

De indirekte og langsiktige konsekvensene av klimaendringer kan også skade kvinners og jenters velvære.

«Noen studier har vist at jenter gifter seg tidligere når familien står overfor økonomisk press knyttet til de endrede forholdene for klimaendringer.

«For eksempel er kanskje landbruket truet av tørke eller flom, og på grunn av deres økonomiske begrensninger ønsker familier å gifte bort døtrene sine for ikke å måtte mate dem selv,» legger professoren Clayton til.

Akkurat som de fysiske virkningene av klimaendringer øker, øker også oppmerksomheten på deres innvirkning på sinnet.