Klimaendringer har for første gang toppet en årlig liste over Norges viktigste politiske saker. Det gjenstår imidlertid å se om nordmenn, og særlig deres politiske ledere, vil være beredt til å gjøre de ofrene som er nødvendige for å snu trenden.

Katalogen Klimabarometer (Klimabarometeret) ble sluppet like etter at Miljøpartiet De Grønne (MDG) for eksempel lanserte oppfordringer om drastiske skatteøkninger for å redusere karbonutslipp. De Grønne ønsker å bruke 20 milliarder kroner mer enn dagens konservativt-ledede koalisjonsregjering på klimatiltak.

For å finansiere det og redusere CO2-utslippene krever De Grønne skatteøkninger på 31 milliarder kroner. De inkluderer en økning på 5 kroner per liter bensin for ytterligere å motvirke kjøring av fossilt drivstoff. Dette vil øke prisen på blyfri bensin ved pumpen til rundt 22 kroner per liter, tilsvarende rundt 10 dollar per gallon.

De Grønne ønsker også å øke flyseteavgiftene kraftig og nærmest forby innenlandsflyvninger til og fra byer som betjenes av jernbaneforbindelser. Inntekter fra oljeindustrien ville også bli hardt beskattet, mens karbonavgifter betalt av oljeprodusenter i dette området ville dobles. Partiets alternative budsjett tar sikte på å fase ut oljenæringen samtidig som det oppmuntres ytterligere til vindenergi og andre fornybare ressurser.

Skatter og avgifter som verktøy for endring
«Vi bruker skatter for å omfordele inntekter, og skatter for å sikre prinsippet om at «forurensere betaler»,» sa Une Bastholm, en grønn parlamentsmedlem som vant lokalvalget i september. Nåværende meningsmålinger viser at de opplever den største veksten i velgerstøtte, i hvert fall før deres siste skattepolitikk blir avslørt.

Etter år med ikke å nå klimamålene, understreker De Grønne at deres budsjett og politikk ville være de første til å nå det. De sier også at programmene deres vil skape nye arbeidsplasser i sektoren for fornybar energi. Det vil også bli gitt statlig støtte til flere elektrifiseringsprosjekter.

De er i sving, forsterket av den nye klimabarometerundersøkelsen utført av analyseselskapet Kantar, som ble rapportert av NTBs pressekontor. Undersøkelsen fant at 49 prosent av de spurte anser klimaendringer som den viktigste politiske saken Norge står overfor.

Dette plasserer den øverst på problemrangeringen, etterfulgt av helsevesen, innvandring og integrering. Det er første gang klima topper en undersøkelse utført ti år på rad.

Politikere blir bedt om å «være mer spesifikke»
– Jeg synes dette er et klart budskap til alle som er involvert i klimaspørsmål: De må være mer spesifikke, sier Gaute Eiterjord, leder i miljøorganisasjonen Natur og Ungdom i NTB. «Velgerne ønsker å se flere ting skje. »

Den nåværende regjeringens klimaprestasjoner fikk en treer på en skala fra én til seks, hvor seks er den høyeste poengsummen. Den vanligste kritikken var at det var «for mye prat og ikke nok handling» fra regjeringspolitikere.

Imidlertid fortsetter klimaspørsmål å splitte selv opposisjonen i parlamentet. Mens De Grønne er mer tilbøyelige til å samarbeide med venstreorienterte opposisjonspartier og Sosialistisk Venstre (SV) ønsker å utvikle en sentrum-venstre-plattform før neste stortingsvalg i 2021, er ikke Senterpartiet interessert i å samarbeide med andre partier. enn Arbeiderpartiet.

Miljøpartiet De Grønne og Senter er i mellomtiden sterkt uenige i mange saker, og senteret blir stadig kritisert for å være langt fra «grønt nok» på grunn av sin støtte til oljeindustrien og det nylige forslag om å redusere avgiftene på fossilt brensel i stedet for å øke dem.

newsinenglish.no/Nina Berglund