Enhver forelder som har besøkt en park i Dallas i helgen har sannsynligvis sett noe sånt som dette: en far, mer eller mindre kledd som en trener, kjører barnet eller barna mellom kjeglene, fanger pasninger, scorer mål, kaster hurtigballer. Klokken er kanskje 09.00 på en lørdag, men for disse barna er det sluttminuttene av Super Bowl, slutten av den niende omgangen av kamp 7 eller straffesparkkonkurransen i verdenscupfinalen. Teorien her er enkel: intensitet fra en ung alder bygger mestere.

Men ikke alle er enige. Denne uken i Tokyo slo norske Karsten Warholm verdensrekorden på 400 meter hekk. Løpet regnes allerede som et av de beste i OL-historien. Warholm benyttet seg av sin internasjonale plattform til å prise blant annet tilnærmingen som landet hans har brukt til ungdomsfriidrett.

«Jeg liker den norske sportsmodellen» sa hanifølge Financial Times– Jeg tror mange kan lære av dette. Jeg følte aldri noe press. Foreldrene mine presset meg aldri, men det skapte også noe i meg som gjorde at jeg fikk min egen motivasjon, min egen flamme. »

Det er ikke første gang at det lille nordiske landets ikke-intervensjonistiske tilnærming til idrett får ros i media. Tom Farrey, administrerende direktør for Aspen Institute’s Sports and Society-program, beskrev hovedtrekkene i et essay for New York Times. Norge sikrer svært lave økonomiske inngangsbarrierer (delvis takket være generøse statlige midler), noe som resulterer i svært høye andeler av ungdomsdeltakelse i friidrett (93 %). Landet har også kodifisert en liste over «barns rettigheter i sport» som forbyr nasjonale mesterskap før fylte 13 år, regionale mesterskap før fylte 11 år og publisering av ungdomspoeng og rangeringer.

Hele systemet er tilrettelagt for pressfri deltakelse og for å prioritere barns motivasjoner, interesser og valg. Vil du bli en god fotballspiller? Greit. Du vil være en stjerne som nordmannen Martin Ødegaard, Den yngste spilleren som noen gang har spilt for Real Madrid? Det er en god ting. Støtten er der, men i de fleste tilfeller er det opp til barnet å oppsøke den og bruke den.

Og slik er det for mange mennesker. Norge, et land med omtrent 5 millioner mennesker, har vunnet flest vinter-OL-gull i alle land og har produsert idrettsutøvere i verdensklasse innen mange idretter, inkludert langrenn, skiskyting, hurtigløp, hekk, mellomdistanseløp, fotball og håndball. Legg til det Magnus Carlsen, trolig tidenes største sjakkspiller, og du må innrømme at Warholm kan ha hatt rett når det gjelder sitt lands konkurransemodell for ungdom.

Vi kunne lære av det her i Texas. De siste årene har vi sett bekymringer i Texas og nasjonalt om høye kostnader, Press og fallende deltakelse i ungdomsidretten. Vårt engasjement for å utvikle mestere – eller i det minste college-atletiske rekrutter – er så intens at vi har ofret mye av moroa som får barn til å ønske å leke og utmerke seg i idrett. Vi har glemt at det er deltakelse, ikke prestasjon, som gjør ungdomsidretten til et sosialt gode, og at det er indre motivasjon, ikke ytre press, som skaper psykologisk motstandsdyktige mestere.

Det er enklere enn det ser ut til å anvende den norske modellen i Texas. Den første og viktigste endringen gjelder våre prioriteringer: Vi må følge nordmenns eksempel og etablere et lovforslag som beskytter barn mot ytre press og oppmuntrer til idrettsdeltakelse.

For det andre må vi bruke offentlige midler til å redusere økonomiske adgangsbarrierer og sikre at disse rettighetene blir respektert. Bryter foreninger reglene, mister de tilskuddene sine.

For det tredje bør vi finansiere disse subsidiene slik nordmenn gjør: fra loddsalg og sportsspill. Legg til en liten skatt på fantasisport, og det vil ikke mangle penger til å styrke en mer inkluderende og underholdende sportskultur i Texas.

Det vil kanskje ikke gi den neste store langrennsløperen, men det vil gi større og sunnere ungdomsdeltakelse i sporten og, jeg er sikker på, mangel på mestere.

Kelly McKowen er assisterende professor i antropologi ved Southern Methodist University. Han skrev denne spalten for Dallas Morning News.

Har du en mening om dette emnet? Send et brev til redaktøren og du kan bare bli publisert.