Norges formuer endret seg på slutten av 1960- og 1970-tallet, da det ble oppdaget olje i farvannet, «svart gull» var en viktig inntektskilde for det nordiske landet.

Staten har tre inntektskilder fra norsk olje.

For det første er det 78 prosent merskatt på alle oljeselskaper som opererer i norske farvann. For det andre mottar staten utbytte fra sin eierandel i oljeselskaper. For det tredje tjener regjeringen penger gjennom direkte eierskap til borerettigheter i norske farvann.

Gitt landets posisjon som Vest-Europas største olje- og gassprodusent, oversetter disse inntektsstrømmene til en massiv nedtur.

For å sikre at pengene som genereres fra oljehandelen ble brukt fornuftig, ble Statens pensjonsfond opprettet. Fondet, også kalt oljefondet, er det største suverene formuesfondet i verden.

Enkelt sagt er Statens pensjonsfond, eller oljefond, en gigantisk sparepool som tjener penger på å investere i mer enn 9000 selskaper over hele verden.

LES MER: Hva gjør Norge med all sin oljerikdom?

Rundt 70 prosent av midlene er investert i aksjer, og oljefondet eier i gjennomsnitt 1,5 prosent av verdens børsnoterte selskaper.

Fondet er verdsatt til nesten 15 billioner kroner, eller 1,3 billioner dollar. Du kan se sanntidsverdien av fondet her på Statens pensjonskasses hjemmeside.

Penger fra pusen brukes til å finansiere offentlige utgifter. Professor Halvor Mehlum fra økonomiavdelingen ved Universitetet i Oslo sa tidligere til The Local at oljefondet står for rundt 20 prosent av offentlige utgifter.

For å hindre at fondet går tom, kan staten bare bruke 3 prosent av verdien hvert år.

Annonse

Eksperter frykter imidlertid at dette betyr at fondet kan gå tom og situasjonen for fremtidige generasjoner i Norge kan forverres.

«Vi må bruke mye mindre enn dagens 3% av fondet hvert år hvis vi vil at fremtidige generasjoner skal tjene som oss. Kanskje halvparten,» sa Knut Anton Mork, professor emeritus ved Norges Høgskole, til publikum. science og teknologi. Streamer NRK.

«Jeg er virkelig redd… for norske politiske lederes likegyldighet til handlingsreglene. De bør ta dette på største alvor. Jo før jo bedre,» la han til.

Mork ledet tidligere en komité som skulle bestemme hvordan fondet skulle investere pengene sine.

Han frykter at fondet kan bli oppbrukt i løpet av tiår hvis det nåværende utgiftstaket ikke senkes.

LES OGSÅ: Norge har nettopp tapt 374 milliarder kroner, men er det alvorlig?

Tidligere oljefondsforvalter Knut Kjær uttrykte også nylig bekymring overfor Dagens Næringsliv (DN) for at fondet kan bli fattig.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo foreslo at regjeringen vedtok et nytt utgiftstak for å sikre fondets levetid.

Den nye regelen bør ta hensyn til kontantstrømmer som strømmer inn i fondet i stedet for en grense satt til tre prosent. I stedet ville staten hente sin finansiering fra rente- og utbyttebærende verdipapirer fra selskaper som fondet eier aksjer i.

Annonse

«Det er definitivt noe som bør vurderes,» sa Holden om den foreslåtte regelendringen.

I teorien vil dette beskytte fondet i tilfeller der uttak fra fondet overstiger den årlige veksten.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa at regjeringen ikke har planer om å revidere dagens regler.

«Jeg synes det er veldig bra at de tilbyr denne typen bidrag, for spørsmålet er hvordan vi skal finansiere grunnleggende sosiale ytelser for deg og meg nå uten å øke skattene. Og hvordan neste generasjon kan gjøre det samme. Og generasjonene etter det, sa han til NRK.

Han la til at han var uenig i tanken om at utgiftsrammen bør settes opp.

«Nei, jeg er ikke enig i det i det hele tatt. For målet er å bringe velstand til folk. Det er helt feil hvis vi bare tenker på neste generasjon. Vi må tenke på neste generasjon som lever i dag,» sa han .