«Ingen vann, ikke noe liv. Ikke blått, ikke grønt,» sa den ærverdige marinbiologen Sylvia Earle da hun oppsummerte viktigheten av det globale havet. Den viktigste matkilden for halve planeten, havet gir oksygen med hvert andre åndedrag vi tar. .
Og likevel er det menneskehetens dumpeplass – kvalt i billioner av plastbiter, skadelige kjemikalier og avrenning av søppel. Nitti prosent av den atmosfæriske varmen forårsaket av utslipp av fossilt brensel absorberes av havet, og setter i gang en kaskade av katastrofale konsekvenser.
Globale havoverflatetemperaturer i april og mai 2023 var de høyeste som er registrert for disse månedene, rapporterte det britiske metkontoret forrige uke, mens havisen i Antarktis er «den laveste registrerte hittil med bred margin».
Varmere vann pakker mer energi inn i tropiske stormer, og pisker dem til stadig mer ødeleggende stormer.
Overdreven oppvarming av havet har også utarmet de fleste av verdens ville fiskebestander, en pågående matkrise for en voksende verdensbefolkning.
Men havet er en av menneskehetens viktigste naturlige allierte i møte med klimakrisen. I følge FNs høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi, utsette mer katastrofale klimapåvirkninger.
Det kan også gi mer bærekraftige matkilder fra fiskeri, tang og akvakultur, mate flere mennesker og redusere karbonintensive landbaserte matsystemer.
«Det er på tide å gå fra å se havet som et offer til å se det som en viktig del av å løse globale utfordringer», sa panelet.
Tidals undervannskamerasystem og maskinpersepsjonsverktøy på jobb som fanger opp fiskeatferd
Mye av havet forblir et mysterium for oss, mens dets dybde og bredde gjør det utrolig vanskelig å utnytte storskalapotensialet.
Nylige fremskritt innen kunstig intelligens og maskinlæring viser imidlertid tegn på å overvinne disse utfordringene.
For fem år siden begynte Tidal, et prosjekt fra Alphabets oppfinnelseslaboratorium kjent ved «Moonshot Factory», å utforske hvordan man kan øke akvakulturdrift – oppdrett av marine arter for konsum – samtidig som man beskytter havenes helse.
Kameraer har lenge vært brukt av oppdrettere, men har ikke klart å gi et detaljert bilde av hva som skjer på gårder med millioner av fisk.
De første testene av systemet – som består av 360-graders roterende kameraer, sensorer og automatiske persepsjonsverktøy – ble utført i et barnebasseng på Googleplex, hovedkvarteret til Google og morselskapet Alphabet i Mountain View, i California.
Neste stopp var Norge for å teste prototyper i tøffe havmiljøer, fra fjorder innenfor polarsirkelen til det åpne vannet i Nordsjøen.
Systemet fanget opp miljødata som vanntemperatur og saltholdighet samt åtte milliarder observasjoner under vann av atlantisk laks. Dataene ble deretter brukt til å trene opp AI til en de facto «fiskehvisker» som kan forutsi deres behov.
«Vårt system skiller signalet fra støyen,» sa Tidal grunnlegger og administrerende direktør Neil Davé. Den uavhengige.
«Vår modell ser på disse scenene og henter informasjon fra hva som skjer i vannet, enten det er fiskeadferd, kosthold, helse eller generelle veksttrender.»
Tidevannssystemet «leser» en rekke egenskaper, inkludert munnåpning og lukking, hvis fisk spiser matpellets, vertikal svømming og raske retningsendringer.
Dataene behandles i millisekunder av AI og informasjonen hjelper til med daglige beslutninger i oppdrettsanlegg, for eksempel hvor mye mat som skal i vannet eller om parasitter som lakselus skal behandles.
På lang sikt holder dette ikke bare fisken sunnere, men reduserer også matsvinnet – ikke bare en miljøgevinst, men også en enorm økonomisk fordel for en næring hvor rundt 60 % av kostnadene brukes på fôr.
«Det er en vinn-vinn-situasjon for miljøet så vel som for selskapet,» sa Davé.
Tidal inngikk nylig et samarbeid med Cognizant, et globalt IT-tjeneste- og konsulentfirma som spesialiserer seg på havindustri, for å skalere teknologien og bringe den ut på markedet. I dag har tidevannet rundt 600 enheter som flyter utenfor kysten av Norge.
Stig Martin Fiskå, Oslo-basert leder for Cognizant Ocean, mener Norge er en ideell prøveplass på grunn av sin store fiskeindustri og vilje til å møte utfordringer direkte.
Norsk havbrukssektor har ikke klart å dyrke mer fisk på 10 år, sa han. Han var derfor imponert over Tidals strategi om å se på det komplekse økosystemet som en helhet og takle «egg i nettet»-problemet.
«Med denne teknologien ser vi signaler om at vi er i stand til å produsere mer fisk fordi den er kornete, levende, smart,» sa han. Den uavhengige. «Du er i stand til å ta smarte beslutninger tidligere.»
Fiskå sa at det var for tidlig å spekulere i reduksjonen av industriens karbonavtrykk gjennom ny teknologi, men han hadde store forhåpninger.
«Vi håper ikke bare å få [emissions] til null, eller til og med positivt…men forhåpentligvis hjelper vi også verden med å produsere mer bærekraftig mat,» sa han.
Fiskå sa at selv om det i utgangspunktet hadde vært en viss skepsis og motvilje mot å dele de ikke-sensitive dataene som trengs for å drive et AI-system, var responsen fra hele havbruksnæringen optimistisk. .
«Jeg tror de fleste ser på dette som – skjer dette endelig? Jeg har snakket med folk i shipping-, havbruks- og energinæringen som trodde dette var noe vi ville ha for 10 år siden. Nå er den moden, det er bevist.
Det er ikke bare å mate fisken. Det norske havbruksprosjektet blir sett på som utgangspunktet for en rekke «blå økonomi»-næringer – shipping, offshore fornybar energi og karbonbinding.
I maritim transport, for eksempel, kan AI brukes til å analysere mikroværsystemer og optimalisere skipshastigheter, avlede havnetrafikk og justere ankomsttider for å redusere drivstofforbruket og dermed utslippene av klimagasser.
Med flere og flere havvindparker som bygges, kan AI spille en rolle i å overvåke virkningene av konstruksjon på havets økosystemer.
«Det er mye løfte i disse teknologiene for å virkelig bidra til å heve hva mennesker er i stand til i havet,» sa Davé.
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»