Den 20. november 1997 steg en Rohini RH-300 Mk-II rakett til himmelen fra Svalbard, Norge, og operasjonaliserte et nytt rakettoppskytingsområde der. Raketten med fast drivmiddel ble sendt fra India for oppskytingen, mens fire høytstående tjenestemenn fra den indiske romforskningsorganisasjonen (ISRO) ble spesialfløyet til Norge for å sikre at alt gikk knirkefritt.

Arbeidet med å utdype romsektorens bånd mellom India og Norge etter den norske ambassadøren Hans Jacob Frydenlunds besøk til ISRO-hovedkvarteret forrige uke gir en mulighet til å minne om dette vanskelige oppdraget som fant sted for 26 år siden i Ny-Alesund, Svalbard.

»RH-300 Mk-II har fått et nytt navn av NSC (Norsk Romsenter): Isbjorn-1, som bokstavelig talt oversettes til «Polar Bear-I». Hvis vi elsker våre kongelige bengalske tigre, elsker de isbjørnene sine! ISRO-veteranene PV Manoranjan Rao og P. Radhakrishnan husket i sin bok fra 2012, «A Brief History of Rocketing at ISRO.»

Helt siden en USA-laget Nike-Apache-sondrakett lettet fra Thumba i 1963, og lanserte Indias romprogram, har indiske romforskere fløyet raketter med sondering for studier i den øvre atmosfæren. RH-300 Mk-II var en del av Rohini-familien av sonderende raketter utviklet av ISROs Vikram Sarabhai Space Center (VSSC) i Thiruvananthapuram.

ISRO tok med seg det norske oppdraget etter at dens kommersielle arm Antrix Corporation vant et globalt anbud lansert av den norske romfartsorganisasjonen, minnes MC Dathan, som var en av ISROs fire hender – de andre var Rohini Sounding Rocket (RSR) prosjektleder Narayanan Kutty, M Raveendran og C. Subbiah – sendt til Norge i 1997.

Teknisk sett ga den norske misjonen unike utfordringer for ISRO. Rohini-raketter hadde hittil kun fløyet under de varme og fuktige tropiske forholdene i India. – Svalbards øygruppe ligger derimot i Polhavet og temperaturene var ekstremt lave, sier Dr Dathan, som på den tiden ledet VSSC-anlegget for fast drivstoff. (Dr. Dathan ble senere direktør, VSSC. Han er for tiden mentor (vitenskap) for sjefsminister Pinarayi Vijayan).

ISRO hadde sendt RH-300 Mk-II til Norge etter å ha kvalifisert den for arktiske værforhold. Omdøpt til Isbjorn-1, tok den av klokken 23:07 IST den 20. november 1997. Raketten nådde dessverre ikke den planlagte høyden, og steg bare 71 km. Årsaken var merkelig. For å holde omgivelsestemperaturen på 18 grader Celsius ble den dekket med et velostat-deksel. Tanken var at den skulle bryte gjennom omslaget ved lansering. I stedet dro raketten den med seg, og det økte luftmottaket resulterte i lavere høyde.

– Likevel virket de norske forskerne ganske fornøyde med lanseringen, ettersom dataene som ble samlet inn under flyturen førte til nye funn. Vel, det er romvitenskap!» bemerker «A Brief History of Rocketing at ISRO», og legger til at oppskytingen markerte en ny æra for samarbeid mellom de to landene innen romforskning.

I forrige uke, etter at ambassadør Frydenlund, akkompagnert av tjenestemenn fra Kongsberg Satellite Service (KSAT), ringte ISRO-president S. Somanath i Bengaluru, sa ISRO i en uttalelse at «møtet ble avsluttet med en gjensidig avtale om viktigheten av å opprettholde en fortsatt partnerskap og fremme økt engasjement mellom India og Norge innen romutforskning og -teknologi.