Israels fortsatte angrep på sykehus og andre mål i Gaza fortsetter å slå tilbake på lokale jødiske samfunn i utlandet, inkludert de i Norge. De har blitt mål for hard kritikk og til og med antisemittisme, noe som har fått norsk politi til å reise terrortrusler og øke sikkerheten rundt lokale synagoger.

Organisasjonen som representerer det jødiske samfunnet i Norge, Det. Mosaiske Trossamfund (DMT), har allerede uttalt at mange av medlemmene føler seg truet og i fare. – Jeg synes det er veldig skummelt, sa Hannah Dubowski, et 21 år gammelt medlem fra Oslo, til Norsk Radio (NRK) forrige uke. «Jeg har aldri følt meg utrygg som jøde i Norge før, men nå gjør jeg det. »

Hun jobber som en offisiell representant for det jødiske samfunnet, besøker skoler og snakker om sin religion og hva det vil si å være en ung jøde i Norge når det gjelder identitet, fordommer og stereotypier. – Akkurat nå føler jeg at det å være jøde og å ha bånd til Israel provoserer andre, og det er veldig vanskelig, sier Dubowski til NRK.

Hun er langt fra alene, med DMT rapporterer at mange jøder i Norge har møtt truende situasjoner, trakassering via sosiale medier og til og med hærverk. Oslo-politiet måtte fjerne bannere som viser det israelske flagget med Davidsstjernen erstattet av et hakekors, mens Dubowski sa at noen andre jøder nå skjuler identiteten sin i frykt for represalier.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre understreket at jøder og alle andre minoriteter i Norge må føle seg trygge, og oppfordret nordmenn til å huske sin egen historie med diskriminering av jøder. Flere andre fremtredende politikere, inkludert lederne av det høyreorienterte Fremskrittspartiet og det venstre Sosialistiske Venstrepartiet (SV), sa at alle hendelser med antisemittisme var «skremmende og uakseptable». Inga Marte Thorkildsen, tidligere SV-statsråd, skrev i ulike medier forrige uke at selv om «Israel hadde blitt en tyrann», må all diskriminering eller trakassering av jøder stoppe. De er ikke nødvendigvis representert, antydet hun, av israelske tjenestemenn «som har blitt mer ekstremistiske enn noen gang» og må konfrontere sin egen brutalitet.

Politiet patruljerer rundt synagoger i Oslo og Trondheim ble forsterket, samt rundt den israelske ambassaden i Oslo. Lokale muslimske organisasjoner har også sluttet seg til andre og oppfordret til nulltoleranse for enhver form for hat mot bestemte grupper.

Men samtidig gjentok Støre og hans utenriksminister Espen Barth Eide i helgen at den israelske regjeringen «gikk for langt» med sin nådeløse bombing av Gaza, som også har drept og skadet tusenvis av palestinske sivile. Norges største avis Postposter publiserte den samme lederartikkelen på lørdag, med overskriften «Israel har gått for langt, altfor langt», akkurat da tusenvis av demonstranter igjen marsjerte gjennom Oslo med samme budskap.

«Israel har all rett til å svare på terrorangrepene fra Hamas (den radikale palestinske organisasjonen) den 7. oktober, det er ingen tvil om det.» Postposter redaksjonelt. «Men responsen må være rimelig og det må være en plan for hva som skjer videre. Begge er savnet nå.

Rødts parlamentsmedlem Bjørnar Moxnes sier det burde være «fullt mulig» å kritisere Israels «massive brudd på rettsstaten» og måten Israel «massakrerer sivile i Gaza» uten å bli kvalifisert som antisemittisk. . Han oppfordret blant annet norske myndigheter til å utvise Israels ambassadør til Norge, for å vise at «å bryte rettsstaten og drepe utallige sivile må få konsekvenser».

Moxnes, tidligere leder for de røde ytre venstresiden, sa at partiet hans alltid har tatt avstand fra antisemittisme: «Det er viktig at vi som motsetter oss den israelske okkupasjonen og rettighetsbrudd er nøye med å skille mellom jøder og staten Israel ,» han sa. fortalte avisen Klasseleir. «Jøder bør ikke holdes ansvarlige for det den israelske staten gjør. »

Mens israelsk bombing fortsatte gjennom helgen, Mens Israel hevdet at de rammede sykehusene i Gaza beskyttet Hamas, oppfordret mange mennesker i Norge også norske jøder til å være med på å kritisere den israelske regjeringen. Blant dem Vibeke Moe, forsker ved Holocaustsenteret i Oslo. Hun kalte det et «demokratisk problem» at mange jøder ikke tør å si fra om denne brutale konflikten: «Vi mister en viktig stemme, minoritetens. »

Qasim Ali er enig. Han leder organisasjonen for minoriteter Minorg i Norge og søker jødiske stemmer angående israelske angrep. «Siden 11. september-angrepene (mot USA) har muslimer blitt bedt om å ta avstand fra terrorisme, og flere muslimske stemmer har blitt søkt,» sa Ali. Klasseleir. «Vi har ingen grunn til å ikke spørre om det samme (av jødene) nå. »

Noen uttrykker seg, inkludert Yonatan Shapira, en tidligere helikopterpilot i den israelske hæren som nå håper at flere norske jøder vil slå seg sammen med andre, inkludert FN, for å kreve våpenhvile. Shapira har deltatt i pågående protester i Oslo mot israelske angrep og beskriver seg selv som en palestinsk aktivist i to tiår.

«Jeg har snakket om konflikten i 20 år, og jeg er ikke redd for å kalle folkemord for folkemord,» sa han. Klasseleir. Deretter motsatte han seg det han kalte Israels «ulovlige og umoralske» angrep på palestinske sivile i 2003, bare for å bli stemplet som forræder av israelske høyreekstreme politikere. Han jobber nå som pilot i Norge og tror flere norske jøder vil slutte seg til debatten: «Når situasjonen er så ekstrem som nå, tror jeg vi vil se mer og mer snakk om krig og våpenhvile.» brann. »

I mellomtiden er 250 nordmenn fortsatt i Gaza
Line Khateeb, fra Palestinakomiteen i Noway, bemerket at de første ukene etter Hamas» angrep på israelere 7. oktober var preget av det hun kalte «et vanskelig debattklima». Alle som snakket om palestinske rettigheter «ble anklaget for å støtte terrorisme og antisemittisme,» sa Khateeb. Klasseleir. Hun understreket at ingen minoritet, «verken jøder eller muslimer, skal holdes ansvarlig for handlingene til Israel eller Hamas.»

Khateeb la til at «det er viktig at ingen demoniserer den andre siden, men det har nå gått fire uker med intens bombing og en innesperret befolkning (inne i Gaza). Dette er den største katastrofen for palestinere siden 1948 (da staten Israel ble opprettet og palestinere ble tvunget til å forlate det som hadde vært deres land), og vi må protestere høylytt mot det. »

Tusenvis av utlendinger er også fortsatt begrenset til Gaza, inkludert rundt 250 nordmenn. Halvparten av dem er barn og norske myndigheter har forsøkt å få dem ut i ukevis. Gazas grenser forblir stengt, bortsett fra en mulig sørlig utgangsrute til Egypt, som også ble stengt fredag ​​og lørdag. Grensen skulle åpnet igjen søndag, men dessverre er ingen norske statsborgere på listen over utenlandske statsborgere som vil kunne krysse grensen i dag, sa Tuva Raanes Bogsnes i det norske UD til NRK søndag ettermiddag.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund