«De humanitære konsekvensene for sivile er katastrofale: Antall ofre, omfanget av ødeleggelser og fremfor alt den enorme byrden som bæres av barn er, etter vår mening, i strid med hva humanitære normer og standarder krever,» erklærte han.

Gahr Støre talte på sidelinjen av et årsmøte med åtte nordiske ledere og parlamentsmedlemmer på Stortinget.

Israel har drept mer enn 8000 mennesker på Gazastripen, ifølge lokale helsemyndigheter, etter at den palestinske gruppen Hamas, som styrer Gaza, drepte 1400 israelere i et daggryraid 7. oktober.

Artikkel 51 i Genève-konvensjonene, et internasjonalt oppgjør etter andre verdenskrig, sier: «Å sette i gang et angrep som kan forventes å resultere i utilsiktet tap av sivile liv … som ville være overdreven i forhold til den konkrete og direkte militære fordelen forventet, er forbudt.»

«Israel vet at vi fordømmer Hamas-terrorisme og at vi forsvarer Israels rett til å forsvare seg selv. Vi krever at gislene [being held by Hamas] er løslatt, la Gahr Støre til.

«Samtidig krever vi at proporsjonalitet respekteres. Og omfanget av de nåværende ødeleggelsene og humanitære lidelsene går utover det,» sa han.

Krigen i Gaza har utløst pro-palestinske og pro-israelske protester i europeiske byer, samt en økning i antisemittiske hendelser.

Og tirsdag bølget et hav av palestinske flagg utenfor Stortinget mens ledere talte og årets første snøfnugg begynte å falle fra den grå himmelen utenfor parlamentets panoramavinduer.

Demonstranter sendte også høyt det som hørtes ut som luftangrep i Gaza, som nesten overdøvet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mens han talte i plenum.

Men for Gahr Støre utgjør dette «ingen problem».

«Det er flere hundre protester hvert år. Noen av dem er støyende. Noen av dem er det ikke. Så lenge de er fredelige, så lenge de er respektfulle og følger med [the] under ledelse av politiet er alt bra, sa han.

Oslo-toppmøtet fant sted kort tid etter at EU-ledere møttes i Brussel 27. oktober og ba om en «humanitær pause» i Gaza, som Israel ignorerte.

På spørsmål om Norge hadde makt til å dempe israelsk aggresjon, svarte Gahr Støre: «Vi kan si ifra, vi kan stemme i FN, vi kan be om humanitær støtte slik at hjelp kan komme og at utlendinger kan reise ut».

Norge er en nær alliert av NATO, EU og de nordiske statene.

Han stemte for en ikke-bindende jordansk resolusjon i FN i New York 27. oktober som krever en «umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile» mellom israelske styrker og Hamas.

Men det var den eneste nordiske nasjonen som gjorde det, og viste hvor splittende krigen var blant europeiske venner.

Avstemningen i New York kom bare timer etter at Europas 27 ledere ble enige om en felles uttalelse i Brussel, men EU ble delt inn i tre grupper.

Belgia, Frankrike, Irland, Luxembourg, Malta, Portugal, Slovenia og Spania sluttet seg til det store flertallet (120 av 183) av FN-medlemmer som stemte for.

Østerrike, Kroatia, Tsjekkia og Ungarn avviste resolusjonen, det samme gjorde USA og Israel.

De andre 15 EU-statene (Bulgaria, Kypros, Danmark, Estland, Tyskland, Hellas, Finland, Italia, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovakia og Sverige) avsto.

NATOs Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, sa på sin side tirsdag i Oslo: «Vi fordømmer Hamas» terrorisme mot Israel».

– Samtidig er det viktig at Israels reaksjon skjer i samsvar med internasjonal lov, at sivile liv beskyttes og at humanitær hjelp når Gaza, la han til.

Men Danmarks statsminister Mette Frederiksen har lagt seg på en mer pro-israelsk linje, selv om hun tilhører samme sosialdemokratiske politiske familie som Gahr Støre og Stoltenberg.

Frederiksen fokuserte på antisemittiske hendelser i Europa i stedet for bombingene av Gaza.

«Det er veldig tydelig i Danmark at det har blitt farligere å være jøde. Mange av våre jødiske minoriteter bærer ikke lenger sine religiøse symboler, selv på gatene i København,» sa hun under stortingsdebatten.

«Med dette bryter vi løftet vi ga etter andre verdenskrig om at det aldri igjen ville være farlig å være jøde i Europa,» la Frederiksen til.

«Blir verre»

Island er, i likhet med Norge, medlem av NATO, men ikke i EU.

Og Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir sa til journalister i Oslo: «De nordiske landene er faktisk alle enige om behovet for en humanitær våpenhvile.»

«Jeg tror alle våre representanter har vært veldig klare på dette i New York, og jeg tror det er nøkkelmeldingen fra de nordiske landene for øyeblikket: det må være en våpenhvile og det må være en humanitær start,» erklærte hun.

Canada la også fram en resolusjon i FN sist fredag, som nevnte Hamas grusomheter og gisseltaking ytterligere.

Ifølge Jakobsdóttir var denne teksten bedre enn den jordanske resolusjonen.

I mellomtiden intensiverte Israel sine luftangrep mot Gaza i løpet av helgen.

«Dessverre … ting blir verre,» sa en kontakt fra FNs humanitære hjelpeorganisasjon i Gaza, UNRWA, til EUobserver mandag.

«Island avsto fra å stemme [in the UN vote on Jordan’s resolution]men det er en diskusjon vi har hatt siden da, om vi burde ha fulgt Norges eksempel, sa Jakobsdóttir tirsdag.