Svenske Isabella Eklöf fulgte opp hennes anerkjente debutalbum, «Holiday», med «Kalak», filmet på Grønland, denne gangen valgte hun en mannlig hovedperson.

«Han er en fyr, men historien er nøyaktig den samme,» sa hun.

«Det handler alltid om seksuelle overgrep og «reenacting» av traumet ditt, eller å finne familie og tilknytning, men jeg har aldri utforsket det perspektivet før. En kunstner skal kunne lage kunst om hva som helst, men dette var merkelig vanskelig. Han blir faktisk mer en aggressor. For hva? Jeg er ikke sikker. Bare fordi han har en pikk blir han farligere.

Eklöf, som tidligere har skrevet Ali Abbasis «Grensen», baserte historien på en selvbiografisk roman av Kim Leine, som begge skrev sammen med Sissel Dalsgaard Thomsen.

Produsert av Maria Møller Kjeldgaard (Manna Film), produksjonspartnerne til «Kalak» er Mer Film (Norge), Momento Film og Film i Väst (Sverige), MADE (Finland), den nederlandske Lemming Film og Polarama Grønland. Totem Films administrerer salget.

I filmen jobber Jan (Emil Johnsen) som sykepleier på Grønland. Han ønsker å bli akseptert og bli en «Kalak», en ekte – eller en «skitten» grønlender. Men han må også gjenkjenne en smertefull hemmelighet som han har gjemt i årevis.

«Personlig er jeg ikke særlig tiltrukket av fiktive historier. Det skjer nok rare ting til at vi ikke trenger å finne på ting, i hvert fall når det kommer til kunst. Underholdning er en annen historie, legger hun til.

«Det som tiltrakk meg til Jan var hans nysgjerrighet, hans glede og hans totale mangel på grenser. Han prøver å forstå grønlandsk kultur, han vil gå rett inn i den. Jeg elsker når folk ikke er redde.

Selv om han har en familie, utvikler Jan seksuelle forhold til lokale kvinner, samtidig som han vekker et minne han forsøkte å holde i dvale. Han ble seksuelt overgrepet av sin egen far.

«Når du ikke løser disse problemene, blir det verre. Dette er også det som skjedde i det virkelige liv, sier Eklöf.

«De som har opplevd seksuelle traumer, bruker ofte seksualitet som et kommunikasjonsverktøy. Det er en måte å bli kjent med folk på, sette seg inn i deres sted. Han forelsker seg umiddelbart i disse kvinnene, han vil bli frelst og tilhøre. Hvis du har et ødelagt forhold til en så nær som faren din, leter du etter noen som kan trekke deg ut av det hullet.

Men i «Kalak» blir en intim historie politisk.

«Metaforen er klar: han ble voldtatt på samme måte som denne kulturen voldtok hele Grønland. Frem til 1970-tallet ble folk tvangsfjernet fra landsbyene sine og satt inn i fryktelige betongbygg, rett og slett fordi danskene trodde det ville være bedre for dem. De ble infantilisert, akkurat som faren til Jan hadde infantilisert ham.

Selv om hans ønske om å blande seg inn i et fellesskap han ikke tilhører kan heve øyenbrynene i disse dager, for Eklöf er det en kompleks sak.

«Historien foregår rundt 2000, så dagens selvbevissthet er bare ikke der. Men på Grønland har mange danske forfedre. Kanskje han kunne ha fortjent retten til å kalle seg «Kalak», men han er for fanget i sin egen dritt, sier hun.

«Jeg antar at jeg ville forsvare den naiviteten litt. Det er potensielt provoserende for meg å lage film på Grønland. Men jeg ville stå opp for at man kan være en del av noe – så lenge man gjør jobben. Men hvordan og når? Det er et komplisert spørsmål.

Å holde seg «ydmyk» var avgjørende, innrømmer hun.

«Det måtte føles ekte, selv om jeg ikke er grønlandsk og aldri har bodd der utenfor den konteksten. Dessuten er ikke dette din vanlige historie om «fattige» grønlendere og deres hvite frelser. Dette er det mest jævla av alle.

Og likevel klarer han alltid å overraske.

«Jeg liker å skape dramatiske situasjoner der du forventer at noe skal skje og det aldri skjer. Som å henge den opp [Chekhov’s] pistol på veggen og aldri bruk den. Svært ofte i livet er det ingen løsning, spesielt når foreldre er involvert. Det er en del av min personlige søken etter å ha sannhet på kino.