«Vi håper at vår anerkjennelse og våre grunner vil bidra til at andre vestlige land følger denne veien, for jo flere vi er, jo mer kraft vil vi ha til å innføre en våpenhvile, for å få løslatt gislene som er holdt av Hamas, for å starte den politiske prosessen på nytt som kan føre til en fredsavtale, sa han i en tale til landets underhus.

Irlands statsminister Simon Harris kunngjorde avgjørelsen på en pressekonferanse i Dublin. Han la til at Irland utvetydig anerkjente Israels rett til å eksistere «i sikkerhet og fred med sine naboer» og ba om umiddelbar retur av alle Gaza-gisler.

🇳🇴 Norge
🇪🇸 Spania
🇮🇪 Republikken Irland

Disse tre europeiske landene har kunngjort sin intensjon om å anerkjenne en palestinsk stat, og den irske statsministeren sier han er sikker på at andre vil følge etter. pic.twitter.com/pPtNA7Kc8g

— Al Jazeera engelsk (@AJEnglish) 22. mai 2024

I Oslo sa norsk statsminister Jonas Gahr Store at den eneste mulige politiske løsningen mellom israelere og palestinere er «to stater som lever side om side i fred og sikkerhet».

Israels utenriksminister Israel Katz beordret umiddelbar retur av israelske ambassadører av de tre landene for konsultasjoner, og advarte om ytterligere «alvorlige konsekvenser».

«Jeg sender en klar melding i dag: Israel vil ikke være selvtilfredse i møte med dem som undergraver deres suverenitet og setter deres sikkerhet i fare,» sa han.

Avgjørelsen ble ønsket velkommen av de palestinske myndighetene, som utøver begrenset selvstyre på den israelsk-okkuperte Vestbredden, og av Hamas, som har styrt Gazastripen siden den fjernet PA fra enklaven i 2007.

Omkring 144 av de 193 medlemslandene i FN anerkjenner Palestina som en statinkludert de fleste landene i Sør, Russland, Kina og India. Men bare en håndfull av EUs 27 medlemmer har gjort det så langt, hovedsakelig tidligere kommunistland samt Sverige og Kypros.

Storbritannia, Australia og EU-medlemmet Malta har de siste månedene indikert at de snart kan følge etter.

Anerkjennelsen av en palestinsk stat er fortsatt bestridt for øyeblikket av Israels nærmeste allierte, USA, som har vetorett mot det i FN, slik det gjorde forrige måned i forrige måned.

Washington sier de går inn for å opprette en palestinsk stat på lang sikt, men kun etter forhandlinger med Israel, en posisjon de deler med europeiske makter, inkludert Frankrike og Tyskland. Ingen forhandlinger om opprettelsen av en palestinsk stat har funnet sted siden den siste forhandlingsrunden mislyktes for ti år siden.

Israel startet sin krig mot Gaza som gjengjeldelse for Hamas-angrepet 7. oktober, der krigere drepte 1200 mennesker og tok mer enn 250 gisler, ifølge israelske tall. Israelske operasjoner i enklaven har drept mer enn 35 000 palestinere, ifølge Gazas helsedepartement.

Israel mener at det å anerkjenne den palestinske staten i dag vil være en reell belønning for Hamas for sine angrep.

Spania og dets allierte har brukt måneder på å lobbye europeiske nasjoner, inkludert Frankrike, Portugal, Belgia og Slovenia, for støtte for anerkjennelse av en palestinsk stat.

Eamon Ryan, leder for et av de tre partiene i den irske regjeringskoalisjonen, sa til RTE-radioen at Irland allerede hadde en palestinsk ambassadør og at denne anerkjennelsen «endrer naturen til den palestinske ambassaden i vårt land … for å gi den full diplomatisk». rettigheter og akkreditering, og det er noe som vil skje ganske raskt.»

Han sa at anerkjennelsen var rettet mot å støtte innsats fra land som Jordan, Egypt og Saudi-Arabia for å oppnå en våpenhvile og bredere fredsavtale.

Israels utenriksdepartement sa at det ville irettesette de irske, spanske og norske ambassadørene og vise dem en video av kvinnelige gisler som holdes fanget av Hamas.

Palestinerne krever opprettelsen av en stat på Vestbredden og Gazastripen okkupert av Israel, med Øst-Jerusalem som hovedstad.