Irland, Norge og Spania kunngjorde at de offisielt vil anerkjenne en palestinsk stat fra 28. mai.

Spania og Irland sa at avgjørelsen ikke var mot Israel eller til fordel for Hamas, men heller til fordel for fred.

Israel reagerte sint og advarte om at flyttingen ville føre til ytterligere ustabilitet i regionen og tilbakekalte sine ambassadører i alle tre landene.

Hamas og deres rival, de palestinske myndighetene, ønsket denne anerkjennelsen velkommen.

Norge var først ute med sin kunngjøring onsdag, som en del av en koordinert tilnærming med de to andre landene.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i en tale at grepet var rettet mot å «støtte moderate styrker som er på tilbaketrekkende front i en langvarig og grusom konflikt».

«Dette er en investering i den eneste løsningen som kan bringe varig fred til Midtøsten,» la han til, og refererte til den såkalte to-statsløsningen, som ville se en israelsk stat og en palestinsk stat til å sameksistere fredelig.

Irland og Spania fulgte like etter.

«I dag uttaler vi tydelig vår entydige støtte til like rett til sikkerhet, verdighet og selvbestemmelse for det palestinske og israelske folket,» sa den irske utenriksministeren Micheál Martin.

Landets Taoiseach (statsminister), Simon Harris, understreket da at «Hamas ikke er det palestinske folket».

«Dagens beslutning om å anerkjenne Palestina er tatt for å bidra til å skape en fredelig fremtid,» sa han.

Harris» kommentarer ble gjentatt av den spanske statsministeren Pedro Sanchez, som sa at utspillet «ikke var mot Israel eller mot jødene».

«Det er ikke til fordel for Hamas, som det har blitt sagt. Denne anerkjennelsen er ikke mot noen, den er til fordel for fred og sameksistens.»

Israel reagerte med raseri på disse kunngjøringene.

Statsminister Benjamin Netanyahu fordømte utspillet fra Irland, Norge og Spania som en «belønning for terrorisme» og sa at det ikke ville bringe fred.

Utenriksminister Israel Katz sa at han beordret umiddelbar retur av israelske ambassadører til de tre landene for «konsultasjoner».

«Israel vil ikke forbli stille om dette spørsmålet. Det vil få andre alvorlige konsekvenser,» sa han.

Herr Katz sa også at de tre landenes ambassadører til Israel vil bli innkalt for «irettesettelser», hvor de vil se video av kidnappingen av kvinnelige israelske soldater 7. oktober.

Hamas, som kontrollerer Gaza og er for tiden i krig med Israelsa at onsdagens kunngjøringer ville utgjøre et «vendepunkt i den internasjonale posisjonen i det palestinske spørsmålet».

I en uttalelse til AFP sa Bassem Naim, en høytstående Hamas-tjenestemann, at den «modige motstanden» fra det palestinske folket sto bak avgjørelsen.

Hamas» rival de palestinske myndighetene (PA) – som kontrollerer deler av den israelsk-okkuperte Vestbredden – sa at Norge, Spania og Irland hadde demonstrert sin «urokkelige forpliktelse» til «å levere den forventede rettferdigheten i lang tid til det palestinske folket.

Også onsdag godkjente den israelske hæren tilbakeføring av israelske borgere til områdene til tre bosetninger på den okkuperte Vestbredden, som de hadde vært sperret til siden 2005.

Det israelske parlamentet hadde stemte for å la innbyggerne komme tilbake i mars i fjormen militær autorisasjon var nødvendig for at lovforslaget skulle gjennomføres.

De fleste i det internasjonale samfunnet ser på bosetningene som ulovlige i henhold til folkeretten, selv om Israel bestrider dette.

Spørsmålet om opprettelsen av en palestinsk stat har irritert det internasjonale samfunnet i flere tiår.

Siden angrepene 7. oktober har Israels statsminister Benjamin Netanyahu fordoblet sin motstand mot et slikt prosjekt, og sagt at opprettelsen av en palestinsk stat ville kompromittere Israels sikkerhet.

Rundt 1200 mennesker ble drept i de enestående angrepene 7. oktober, da våpenmenn fra Hamas stormet inn i Israel. De brakte 252 andre tilbake til Gaza som gisler.

Siden den gang har mer enn 35 000 mennesker, hovedsakelig sivile, blitt drept i Israels Gaza-offensiv, ifølge det Hamas-drevne helsedepartementet.

Det meste av verden anerkjenner allerede staten Palestina. Tidligere denne måneden stemte 143 av de 193 medlemmene av FNs generalforsamling for å bli med i FN, noe bare stater kan gjøre.

Før onsdagens kunngjøringer anerkjente 17 europeiske land staten Palestina og de fleste av dem tok denne avgjørelsen i 1988, da de var en del av den sovjetiske blokken.

De fleste andre europeiske land, så vel som USA, mener fortsatt at anerkjennelse bare bør komme som en del av en langsiktig løsning på konflikten basert på to-stats sameksistens.

En talsperson for Det hvite hus sa at USAs president Joe Biden var en «sterk tilhenger» av tostatsløsningen og mente «en palestinsk stat bør oppnås gjennom direkte forhandlinger, ikke ensidig anerkjennelse».

Slovenia og Malta har også nylig sagt at de vurderer formell anerkjennelse.

Den norske statsministeren sa også onsdag at han håper at de tre landenes anerkjennelse av den palestinske staten vil gi ny fart til fredssamtalene.

Langvarige forhandlinger i Kairo med sikte på å sikre en våpenhvile og ytterligere løslatelser av gisler står for øyeblikket i stå.

I mellomtiden fortsetter den humanitære situasjonen i Gaza å forverres. Tidligere denne uken sa FN matdistribusjon i byen Rafah sør i Gaza suspendert på grunn av mangel på forsyninger og usikkerhet.

Generaladvokaten for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) nylig ba om arrestordre for Netanyahu og Hamas-lederen i Gaza, Yahya Sinwar, for krigsforbrytelser. Israel og Hamas fordømte avgjørelsen.

Israel sier at en offensiv i Rafah er nødvendig for å eliminere Hamas, men det internasjonale samfunnet har advart mot en slik offensiv og sagt at det vil forverre den humanitære krisen i Gaza betydelig.

Rettelse 14. juni 2024: Denne artikkelen rapporterte tidligere at før onsdagens kunngjøringer støttet ni europeiske land opprettelsen av en palestinsk stat. Dette ble redigert for å gjøre det klart at 17 europeiske land så langt hadde anerkjent staten Palestina.