New Delhi: Irland, Norge og Spania kunngjorde i koordinerte kunngjøringer onsdag at de vil anerkjenne en palestinsk stat midt i spenninger skapt av konflikten mellom Israel og Hamas, og lederne for disse landene sa at de ville forvente at flere europeiske stater ville ta et lignende skritt.
Den offisielle anerkjennelsen av Palestina som stat av Irland, Norge og Spania trer i kraft 28. mai. Ifølge en uttalelse fra det norske utenriksdepartementet vil «flere andre likesinnede europeiske land også offisielt anerkjenne Palestina på samme dato».
«Den norske regjeringen har besluttet å anerkjenne Palestina som en stat. Midt i en krig som etterlater titusenvis døde og skadde, må vi holde liv i det eneste alternativet som tilbyr en politisk løsning for både israelere og palestinere: to stater som lever side om side, i fred og sikkerhet, sa norsk statsminister Jonas Gahr Støre på et arrangement i Oslo.
Noen minutter senere kunngjorde den spanske statsministeren Pedro Sánchez til Madrid-parlamentet at landet hans også ville anerkjenne en palestinsk stat. «Tiden er inne for å sette ord i handling,» sa han. Han klargjorde at denne avgjørelsen ikke ble tatt mot Israel eller jødene, og heller ikke til fordel for Hamas.
Den irske statsministeren Simon Harris sa i Dublin at de tre landene ville «ta alle nødvendige nasjonale tiltak for å gjennomføre» avgjørelsen. Han la til: «Jeg er sikker på at andre land vil slutte seg til oss for å ta dette viktige skrittet i de kommende ukene. »
Harris kalte Hamas-angrepene 7. oktober «barbariske» og ba om løslatelse av alle gisler som ble tatt til fange av den militante gruppen. «Men jeg vil være tydelig: Hamas er ikke det palestinske folket. Dagens beslutning om å anerkjenne Palestina er tatt for å bidra til å skape en fredelig fremtid, sa han.
Israel reagerte sint på situasjonen ved å kalle tilbake sine ambassadører i de tre landene for «hastekonsultasjoner». Israels utenriksminister Israel Katz sa at han hadde beordret utsendinger fra Irland, Norge og Spania til å bli innkalt til «reprimandesamtaler», hvor de vil se en «grufull» video av kidnappingen av kvinnelige israelske soldater 7. oktober.
Mr. Katz sa at Israel ikke ville trekke seg tilbake fra de som undergraver deres suverenitet og setter deres sikkerhet i fare. Han la til: «Israel vil ikke tie om denne saken, da det vil føre til andre alvorlige konsekvenser. »
Han sa også at avgjørelsen sender en melding til palestinerne om at «terrorisme lønner seg» og vil utgjøre et «løft for Hamas og iranske jihadister, undergrave sjansene for fred og sette spørsmålstegn ved Israels rett til selvforsvar.»
Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) og det palestinske utenriksdepartementet på Vestbredden ønsket avgjørelsen velkommen.
For å forklare logikken bak avgjørelsen, sa Støre at en palestinsk stat er en forutsetning for fred i Vest-Asia.
«Det palestinske folket har en grunnleggende og uavhengig rett til selvbestemmelse. Både israelere og palestinere har rett til å leve i fred i sine respektive stater. Det blir ingen fred i Midtøsten uten en tostatsløsning. Det kan ikke være en tostatsløsning uten en palestinsk stat. Med andre ord er en palestinsk stat en forutsetning for å etablere fred i Midtøsten, sa han.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide sa i en melding på X at en tostatsløsning var den eneste farbare veien til fred for Israel og Palestina. «På dette kritiske tidspunktet støtter vår anerkjennelse innsatsen for å etablere en omfattende plan for regional fred,» sa han.
Det gikk rykter i diplomatiske kretser om at flere europeiske land, inkludert Spania og Norge, ville kunngjøre sin anerkjennelse av en palestinsk stat denne uken. Spanias statsminister Sánchez besøkte Irland og Norge i april, i et tilsynelatende forsøk på å koordinere denne kunngjøringen.
Norge har lenge vært involvert i arbeidet med å lette spenningene mellom Israel og Palestina og spilt en formidlende rolle i de hemmelige samtalene som førte til undertegnelsen av Oslo-avtalen i 1993. Den norske uttalelsen bemerket at anerkjennelsen av en palestinsk stat kom «litt» over 30 år etter signeringen av den første Oslo-avtalen”. Hun la til at palestinerne siden har tatt betydelige skritt mot en tostatsløsning. I 2011 konkluderte Verdensbanken med at Palestina hadde oppfylt nøkkelkriterier som kreves for å fungere som en stat, og at det var opprettet en nasjonal institusjon for å gi befolkningen viktige tjenester.
– Likevel har krigen i Gaza og den fortsatte utvidelsen av ulovlige bosetninger på Vestbredden gjort situasjonen i Palestina vanskeligere enn den har vært på flere tiår, heter det i uttalelsen.
Rundt 140 land anerkjenner eksistensen av en palestinsk stat, inkludert medlemmer av den arabiske gruppen i FN, Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og den alliansefrie bevegelsen (NAM). På den annen side anerkjenner ikke USA og Storbritannia, begge faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd, eksistensen av en palestinsk stat.
Den 10. mai var India blant 143 land som stemte for et utkast til resolusjon fra FNs generalforsamling, som slo fast at Palestina kvalifiserte seg og burde bli tatt opp som et fullverdig medlem av Nations United. Resolusjonen anbefalte også at FNs sikkerhetsråd «revurderer» saken positivt.
India var et av de første landene som anerkjente staten Palestina i 1988. I 1996 åpnet India et «representasjonskontor» for de palestinske myndighetene i Gaza, som ble flyttet til Ramallah i 2003.
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»