Måneder med skandaler og interessekonflikter rundt flere høytstående norske politikere endte denne uken med Stortingets enstemmige avstemning om å «sterke kritikk» tidligere statsminister Erna Solberg og å offisielt kritisere flere andre medlemmer og statsråder i regjeringen. Overtredelsene deres har ført til et forslag om å begrense parlamentsmedlemmer til maksimalt tre valgperioder for å unngå politisk forankring, men mange veteranparlamentsmedlemmer er imot ideen.

Høyre-leder Solberg selv tilbrakte 34 år i parlamentet, åtte av dem som statsminister. Hun og tidligere Fremskrittsparti-leder Carl I Hagen deler langlivsrekorden, etterfulgt av to andre konservative stortingsrepresentanter, Jan Tore Sanner (31) og Trond Helleland (26). Åtte andre, fra forskjellige partier, har hatt setene sine i parlamentet i 18 år eller mer.

Faren er ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa i Sosialistisk Venstreparti (SV) at de kan danne en eliteklasse av politikere som bor og arbeider i Oslo som risikerer å miste kontakten med de som valgte dem. Det sier Fiskaa til avisen Stavanger Aftenblad I forrige måned tenkte hun at det kunne være en god idé å begrense sammenhengende fireårsperioder til tre.

Dette kan bidra til å bygge tillit til parlamentsmedlemmer, ifølge Fiskaa, fordi politikere som sitter for lenge bidrar til å øke gapet mellom karrierepolitikere og vanlige folk. Avis Klasseleir Vi oppdaget imidlertid at disse politikerne ikke er særlig interessert i å gi opp karrieren.

Hagen (79) fra Fremskrittspartiet føler seg for eksempel ikke forpliktet til å gi fra seg plassen til fordel for unge politikere og trekker frem verdien av erfaring blant varamedlemmer. Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet, 70, har sittet i 21 år og understreker også behovet for å få erfaring. – Det er noe alle parter må vurdere, sa Lundteigen. Klasseleir, «men det er en kultur at hvis du er ung og lovende, vil du gjøre en bedre jobb. Jeg er ikke enig.»

«Det er et dårlig forslag», gjentok Høyres Jan Tore Sanner, tidligere statsråd som har sittet i Stortinget i 32 år. Han sier det er opp til velgerne å bestemme hvilke liste over kandidater de vil støtte.

Partilederen hennes, Erna Solberg (34), ser heller ingen grunn til å trekke seg, selv etter å ha mottatt de hardeste irettesettelsene hennes parlamentskolleger kan utsette. Solberg forblir også den konservative statsministerkandidaten ved neste års nasjonale valg, selv om hun har møtt så mange interessekonflikter rundt ektemannens aksjehandel at det var umulig å gi en fullstendig oversikt.

Hun innrømmet lett for gjentatte ganger å ha brutt statlige reguleringer som tar sikte på å opprettholde politikernes upartiskhet, ba om unnskyldning og gjentok denne uken at hun fortjente all kritikken rettet mot henne. Selv om fem partier også hevdet at hennes lovbrudd krenket «tilliten som kreves for å være leder av nasjonen», tilbød hun seg ikke å trekke seg som partileder eller statsministerkandidat.

To av Høyres tidligere regjeringspartnere har heller unnlatt å kreve at hun erstattes som statsministerkandidat neste år. Solberg fikk endelig overtaket da Guri Melby, leder for de ikke-sosialistiske liberale som lenge har samarbeidet med de konservative, denne uken bekreftet sin fortsatte støtte til Solberg som statsminister. – Vi vil nærme oss neste valg som et regjeringsalternativ til Høyre, og de velger selv sin statsministerkandidat, sa Melby til avisen. Postmeldinger. Dette var avgjørende for Solberg, siden Melby selv ble ansett som en mulig kandidat i en ikke-sosialistisk regjering.

KrF valgte også å støtte Solberg, forlater det konservative Fremskrittspartiet som det eneste «ikke å ha kysset (Solbergs) ring», som avisen Dagsavisen redaksjonert denne uken. Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi sa at partiet hans nå vil sette i gang «en prosess» som involverer både «strategiske og politiske spørsmål» knyttet til regjeringens maktdeling. Partiet mener imidlertid ikke at Solbergs interessekonflikter står i veien for hans kandidatur.

Flere andre høytstående politikere har også sluppet unna sine interessekonflikter. Ap erstattet Anniken Huitfeldt som utenriksminister, men hun skal nå bli Norges ambassadør i USA, nærmest som en trøstepris. To andre tidligere statsråder i vanskeligheter hadde allerede trukket seg på eget initiativ.

Bare arbeidsminister Tonje Brenna står overfor en strengere straff enn kritikken mot ham denne uken fra hele parlamentet. Disiplinærutvalget hennes skal nå vurdere ny informasjon om hennes egne interessekonflikter mens hun var utdanningsminister, noe som kan utløse kritikk av henne. Fremskritts forslag om å lansere et mistillitsvotum til Brenna klarte imidlertid ikke å få støtte.

Avis Postmeldinger I sin lederartikkel sa parlamentet at parlamentet hadde håndtert alle skandaler og interessekonflikter «på en korrekt og disiplinert måte» og berømmet hvordan det hadde sortert ut de siste sakene for å kaste en skygge over lovgivere. «Det var en god respons etter alvorlige skuffelser» fra norske parlamentsmedlemmer, Postmeldinger skrev. Nå er det i gang igjen ettersom posisjoneringen begynner foran neste års valg.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund