En gruppe fremtredende iranske pro-opposisjonelle personer i eksil har gitt ut en koordinert melding som forutsier at 2023 vil bli et år med «seier» med regimet rystet av protester.

De som sender meldingen inkluderer ledere innen kultur, menneskerettigheter og idrett.

Den iranske diasporaen har lenge vært sett på som manglende enhet, delt inn i ulike politiske fraksjoner og strategier for å håndtere den islamske republikken som styrtet sjahen i 1979.

Men med protester som fortsetter i Iran mer enn 100 dager etter at de ble utløst av døden til den unge iranske kurdiske kvinnen Mahsa Amini, ser budskapet ut til å være et forsøk på å finne lenge søkt enhet.

«Året 2022 har vært et strålende år med solidaritet for iranere av alle trosretninger, språk og orienteringer,» sa han. «Med organisering og solidaritet vil 2023 være seiersåret for den iranske nasjonen. Året for frihet og rettferdighet i Iran.»

Meldingen ble sendt samtidig på sosiale medier av ulike skikkelser, alt fra den innflytelsesrike amerikanske dissidenten Masih Alinejad til den avsatte sjahens sønn, Reza Pahlavi, som også bor i USA.

Prominente skuespillere Golshifteh Farahani og Nazanin Boniadi tvitret også innlegget, det samme gjorde Zar Amir Ebrahimi, som vant beste kvinnelige hovedrolle på filmfestivalen i Cannes i Frankrike i fjor.

«Vi er forent for å oppnå frihet», skrev Farahani på sin Instagram-konto. «Vi vil stå sammen og ikke tie.»

Shirin Ebadi, Nobels fredsprisvinner, og Hamed Esmaeilion, som ledet den kanadiske kampanjen for rettferdighet for ofrene for Ukraine Airlines-flyet som ble skutt ned av Iran i januar 2020, var blant de fremtredende menneskerettighetsaktivistene mannen som la ut meldingen.

Fra idrettsområdet fikk de selskap av den tidligere iranske internasjonale fotballstjernen Ali Karimi, som har vært en sterk tilhenger av protestbevegelsen.

Protestbevegelsen utløst av døden til Amini, som ble arrestert for angivelig å ha brutt den islamske republikkens strenge kleskodeks, gir religiøse ledere sin største utfordring siden revolusjonen i 1979.

Tiltaket førte til at 476 mennesker døde, ifølge den norske rettighetsgruppen Iran Human Rights.

To personer har allerede blitt henrettet under protestene, mens IHR sier at minst 100 fanger står i fare for å bli henrettet.

FN sier at minst 14.000 mennesker er arrestert, med flere høyprofilerte personer som skuespilleren Taraneh Alidoosti fortsatt i varetekt.

Roham Alvandi, professor i historie ved London School of Economics, sa at meldingen var et «tegn på håp i mørke tider».

Da myndighetene viste få tegn til å gi innrømmelser til demonstranter, rapporterte nyhetsbyrået Fars at iransk politi lanserte en ny kampanje for å stramme inn håndhevelsen av obligatorisk hijab.