Innovasjon og entreprenørskap har nå blitt hoveddriverne for raskt voksende globale økonomier. Land som har innsett dette og implementerer aggressive strategier for implementering av nasjonal innovasjons- og entreprenørskapspolitikk, gjør raske fremskritt med betydelige økninger i deres respektive BNP gjennom innovasjonsledet vekst.

La oss ta noen eksempler. Finland er internasjonalt anerkjent som verdensledende innen innovasjon. Landets innovasjonsstrategi legger vekt på satsing på forskning og utvikling (FoU), utdanning og entreprenørskap. Spesielt fremmer det finske utdanningssystemet en kultur for kreativitet og kritisk tenkning fra en tidlig alder.

Den finske regjeringen støtter aktivt startups og oppmuntrer til samarbeid mellom akademia og industri. Denne innovasjonsdrevne tilnærmingen har resultert i fremveksten av vellykkede finske selskaper, som Nokia og Rovio Entertainment. Nokia, for eksempel, har blitt verdensledende innen mobilkommunikasjon, og har bidratt betydelig til Finlands BNP og sysselsetting. Landets vekt på teknologi og kunnskapsintensive industrier har bidratt betydelig til den økonomiske veksten. Med en liten befolkning på 5,5 millioner overstiger BNP per innbygger 50 000 dollar.

Et annet utmerket eksempel er Norge, hvis innovasjonspolitikk fokuserer på å skape en kunnskapsbasert økonomi og fremme bærekraft. Landets rike naturressurser, spesielt innen energisektoren, har gitt grunnlaget for innovasjon. Norges innovasjonsstrategi innebærer betydelige investeringer i fornybare energiteknologier, som vannkraft og vindkraft, som har bidratt til økonomisk vekst og redusert karbonutslipp. I tillegg har Norges satsing på forskning og utvikling ansporet til innovasjon i sektorer som olje og gass, fiskeri og maritime næringer. Med en befolkning på 5,4 millioner nådde Norges BNP per innbygger 89 000 dollar, høyere enn USAs.

Et annet skandinavisk land å lære av er Sverige, som har etablert seg som et innovasjonskraftverk, med et blomstrende oppstartsøkosystem og en svært dyktig arbeidsstyrke. Den svenske regjeringen fremmer samarbeid mellom industri, akademia og myndigheter gjennom initiativer som den svenske innovasjonsstrategien.

Sveriges suksess innen innovasjon kan tilskrives dets investeringer i utdanning, FoU og infrastruktur. Dens sterke støtte til forskning og utvikling har resultert i fremveksten av vellykkede selskaper innen sektorer som telekommunikasjon, bioteknologi og produksjon. Med en befolkning på 10,4 millioner overstiger Sveriges BNP $61 000.

Nabolandet Danmark fungerer også som et knutepunkt for innovasjon. Et fokus på talentutvikling, samarbeid og entreprenørskap drev økonomisk vekst. Danmarks investeringer i fornybar energiteknologi, som vindkraft, har gjort det til en global leder innen rene energiløsninger. Eksporten av fornybar energiteknologi har bidratt til eksportinntekter og jobbskaping. I tillegg har landets innovative design- og arkitektursektorer fått internasjonal anerkjennelse, tiltrekker seg investeringer og øker økonomien. Danmarks BNP per innbygger er over 60 000 dollar.

Når det gjelder Asia, skiller Singapore seg ut som en lysende stjerne. Bystatens innovasjonsstrategi er basert på tre pilarer: kunnskapsskaping, entreprenørskap og tilkobling. Den investerer tungt i FoU og legger til rette for samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, startups og multinasjonale selskaper. Singapore har etablert mange organisasjoner som Economic Development Board (EDB) og Infocomm Media Development Authority (IMDA) for å fremme innovasjon og entreprenørskap.

Singapores fokus på innovasjonsdrevet vekst har ansporet fremskritt innen sektorer som bioteknologi, finansielle tjenester og smartbyløsninger. Med en befolkning på rundt 5,5 millioner – en fjerdedel av Karachis – har Singapore eksport verdt 400 milliarder dollar og BNP per innbygger er 73 000 dollar. Eksporten fra Pakistan, som har en befolkning på 230 millioner, står fast på rundt 32 milliarder dollar, mens vårt BNP per innbygger er 1400 dollar.

Korea har også blitt verdensledende innen teknologi og innovasjon. Innovasjonspolitikken fokuserer på å støtte nøkkelindustrier som elektronikk, halvledere, bilindustri og robotikk. Det nære samarbeidet mellom industri, akademia og myndigheter, ofte referert til som «trippel helix-modellen», har vært medvirkende til suksessen til innovasjon i Korea. Dens forpliktelse til innovasjon har drevet den til å bli et globalt teknologiknutepunkt. Sør-Koreas BNP per innbygger var bare 106 dollar i 1962 – det er nå over 33 000 dollar.

Kinas raske økonomiske vekst er nært knyttet til dets forpliktelse til innovasjon. Fokuset på å utvikle avanserte produksjonsevner og investere i nye teknologier som kunstig intelligens og 5G har drevet frem økonomisk vekst og global konkurranseevne. Dens innovasjonspolitikk favoriserer forskning og utvikling, beskyttelse av intellektuell eiendom og industriell modernisering.

Kinas enorme hjemmemarked og statlig støtte har drevet innovasjon, og drev frem fremveksten av teknologiselskaper som Alibaba, Tencent og Huawei. Kinas BNP per innbygger var bare 162 dollar i 1962. Det er over 12 000 dollar i dag. Aldri i historien har livene til så mange mennesker blitt forvandlet så raskt.

Innovasjonsstrategier og -politikk har spilt en sentral rolle i den økonomiske suksessen til Finland, Norge, Sverige, Danmark, Korea, Singapore og Kina. Hvert land har tatt i bruk unike tilnærminger skreddersydd til dets spesifikke styrker og utfordringer. Finland og Sverige har utmerket seg i å skape miljøer som bidrar til forskning, utdanning og entreprenørskap. Norge har utnyttet sine naturressurser og sin agenda for bærekraftig utvikling. Danmark la vekt på samarbeid og entreprenørskap. Korea har fokusert på teknologidrevne industrier. Singapore utnyttet sin strategiske beliggenhet og tilkoblingsmuligheter. Kina har kapitalisert på et stort hjemmemarked og industriell oppgradering.

Lærdommen som Pakistan kan trekke fra den raske økonomiske fremgangen i disse landene er at den virkelige rikdommen til ethvert land i dag er kvaliteten på den menneskelige ressursen og landets evne til å frigjøre sitt potensial gjennom investering i kvalitetsutdanning. , vitenskap, teknologi og innovasjon.

For at dette skal skje, må regjeringen selv ledes av de flinkeste hodene i landet og ikke av egoistiske politikere med besmittet merit. For det andre må det være et sterkt og rettferdig rettssystem der rettferdighet skjer raskt og rettferdig. For det tredje må det være et utmerket miljø hvor det er enkelt å drive forretning parallelt med Singapore eller Finland. Når disse nøkkelingrediensene er på plass, kan magien skje, fordi befolkningen vår generelt er hardtarbeidende og kreativ.

Det tidligere politiske systemet har sviktet dårlig, og tiden er inne for store reformer av vårt styringssystem, slik at parlamentets rolle begrenses til lovutforming og tilsyn og ministre blir valgt (ikke valgt) blant de mest fremtredende ekspertene i landet i sine respektive disipliner.

Forfatteren er den tidligere føderale

ministerdelegat for vitenskap og teknologi og tidligere grunnleggende president for HEC. Han kan nås på: ibne_sina@hotmail.com