MED røde flagg vaier over Orknøyene, kan besøkende bli tilgitt for å tro at disse øyene allerede har sluttet seg til Norge.
Det er et inntrykk sammensatt av bilder av fryktinngytende menn med hornhjelmer som pryder butikkvinduer, og avslører stolthet over en historisk tilknytning til vikingene.
Og nå vurderer den forblåste øygruppen å formalisere sine bånd med det skandinaviske landet med et kontroversielt forslag om at det kan løsrive seg fra Storbritannia.
Men ikke alle som bor der støtter ideen.
Mannen som leder anklagen for orkadisk uavhengighet, den 65 år gamle pensjonerte forretningsmannen James Stockan, mener Holyrood, Westminster og setet i EU er for langt fra hverandre til å kunne håndtere interessene deres.
Han forklarer trassig: «Edinburgh er en fjern regjering, London er en annen fjern regjering og Brussel enda lenger.
— Vi er nærmere Oslo enn London.
Øygruppen ti mil nord for John O’Groats er en usannsynlig ramme for et opprør mot britisk styre.
Befolkningen på 20 000 har den laveste kriminalitetsraten i Skottland, og for bare fire år siden ble det rangert som det beste stedet å bo i Storbritannia.
Men forrige uke skapte misfornøyde politikere overskrifter verden rundt ved å stemme for å utforske ideen om å bryte med Westminsters grep.
Alternativer på bordet inkluderer å bli et selvstendig territorium i Norge.
Mange orkadiere, som lokalbefolkningen er kjent, ser ut til å like ideen om å gå sin egen vei.
Innenfor allerede unike samfunn bruker de uvanlige ord, inkludert «fokk», som betyr folk i stedet for noe grovt.
De har også særegne ritualer, som «sverting» – som innebærer å dekke et brudepar i melasse før deres store dag.
Du vil ikke finne en McDonald’s-restaurant eller store kjøpesentre som tar forretninger med lokale bedrifter – eller et permanent sett med trafikklys hvor som helst på øyene.
James, en smart kledd tobarnsfar som gjør en oppsiktsvekkende revolusjonær, sa til The Sun: «De fleste orkadiere vil finne det vanskelig å si at deres nasjonalitet ikke er orkadisk.
«Det er et så særegent sted, med en så skarp geografisk grense og en unik følelse av identitet.»
«Tynt»
Geografisk ligger denne øygruppen kun 90 minutter med ferge fra det skotske fastlandet, men i ånden er det en verden for seg.
Mye av dets særpreg skyldes en historisk tilknytning til Norge.
De 70 øyene ble styrt av norrøne til 1472, da de ble beslaglagt av kong James III av Skottland.
Mange lokale kan spore sine aner til vikingene, og St Magnus-katedralen i hovedbyen Kirkwall er oppkalt etter en norsk hersker.
James sier: «Vi har en nordisk konsensus.
«Jeg heter et norrønt navn.»
Orknøydialekten deler likheter med norsk og noen lokalbefolkning snakker fortsatt språket.
De feirer Norges Grunnlovsdag – og i 2007 stemte lokalbefolkningen for et flagg som ser bemerkelsesverdig ut som Norges.
Begge har blå kors på rød bakgrunn.
Den eneste forskjellen er at Orknøyvimpelen har tynne gule striper.
Og du vil absolutt ikke finne mye hengivenhet fra øyboere for deres nåværende politiske mestere i Edinburgh og London.
Det var ingen blå og hvite kors Saltiers i sikte da vi besøkte, og lokalbefolkningen hadde ikke et vennlig ord å si om Scottish National Party, som leder Skottland i en koalisjonsregjering med De Grønne.
Faktisk, i Skottlands uavhengighetsavstemning i 2014, stemte 67 % av Orknøyenes befolkning for å forbli i Storbritannia, den sterkeste støtten til unionen i hele landet.
Dette er det britiske flagget som du vil se henge på rådskontorene.
Og det var under et bilde av dronning Elizabeth II at Orknøyenes rådsleder James fremmet ideen om selvstyre sist tirsdag.
Hans medrådsmedlemmer representerer ikke de konservative, Scottish National Party eller Labour – og er stort sett uavhengige, med noen få grønne.
I et panelbelagt rådssal sa James til dem: «Vi har blitt holdt opp.»
Nordmennene har ingen krav på disse nordsjøøyene.
Og en rådgiver beskrev tilnærmingen til politikerne i Norges hovedstad Oslo som en «rar fantasi».
Det er mer sannsynlig at Orknøyene kan by på samme status som Guernsey, Jersey eller Isle of Man – selvstyrende kroneavhengigheter som fortsatt er en del av Storbritannia.
Den britiske regjeringen avviste enhver forestilling om selvbestemmelse.
Men han kan absolutt ikke se bort fra misnøyen her lenger.
Mye av misnøyen skyldes at fastlandsbyråkrater nektet å finansiere en ny intern fergeflåte.
Eksisterende skip har hull i skroget og bryter ofte sammen, og etterlater innbyggerne på de 17 bebodde øyene strandet.
James forklarer: «De interne fergene burde vært skiftet ut ved maksimal alder på 30 år.
«Den eldste i tjeneste er 50 og den yngste 27.»
Dette betyr at orkadiere må finne nye måter å komme seg rundt på, selv om de ikke planlegger å gå langt.
En flyreise fra Westray Island til nabolandet Papa Westray er verdens korteste rutefly, og tar mindre enn to minutter inkludert en taxi.
I mellomtiden har mange lokale også klaget over vanskelighetene med å skaffe varer, for eksempel reservedeler til biler.
Og rådsleder James hevdet at han betalte ekstra moms på grunn av høyere importkostnader.
Men de nyter en høy sysselsettingsgrad, og under vårt besøk så vi ikke en eneste politibil eller politibetjent – eller hørte engang sirener.
Dette avsidesliggende fellesskapet gjør allerede ting veldig annerledes enn resten av Storbritannia.
Det er en Orknøy-ordbok med tusenvis av fraser som «fykan» for å plukke maten din, «skreever» for en hylende vind og «witheron» som betyr kjeltring.
Sosiale medier-sensasjonen Maddie Hill, 21, som har over en halv million følgere på TikTok, legger ut videoer om noen av Orknøyenes tradisjoner.
Hun sier: «Mange er fascinert av hva folk gjør på en øy midt i Nordsjøen.
«Folk vil vite hvordan vi overlever uten McDonald’s eller uten et kjøpesenter.
«Alle kjenner hverandre, så når barna går ut er det som en stor sosial sammenkomst.
«Det er en helt annen livsstil.
«Om sommeren på en lørdag vil du se mange brudepar bli mørklagt.»
Deretter blir det lykkelige paret bundet til en lyktestolpe i en rundkjøring.
En annen form for underholdning er en gatefotballkamp ganske enkelt kalt The Ba», som finner sted 1. juledag og 1. januar.
Det dateres tilbake til 1650, og handler om lagene til Doonies og Uppies som konkurrerer om en lærball kalt ba» på motsatte sider av Kirkwall.
Maddie sier: «Hvis du vinner The Ba», har du lykkes i livet.»
Influenseren, som flyttet til øyene fra England da hun bare var ett år gammel, måtte tilbake til fastlandet for å studere skuespill på universitetet.
Det er et kjent problem for unge orkadiere.
«Helt gal»
Imogen Flett, 18, født i Orknøyene, skal reise til University of Edinburgh eller Glasgow i september.
Hun sier: «Mange av oss drar sørover for å gå på college.
«Jeg vil se mer.»
Unge mennesker vil kanskje komme seg ut og utforske verden.
Men det er mange ting å se og gjøre i Orknøyene.
Massevis av turister står i kø for å se restene av den 5000 år gamle Skara Brae-bosetningen nær Skaill Bay – og det utsmykkede italienske kapellet til Lamb Holm, som ble malt av italienske krigsfanger under andre verdenskrig.
Det er mange skipsvrak for dykkere ved Scapa Flow, der den tyske flåten ble kastet på slutten av første verdenskrig.
Denne havstrekningen, omgitt av flere øyer, er også det siste hvilestedet for 835 tjenestemenn som døde på HMS Royal Oak da den ble torpedert i 1939 – samt nesten 900 menn som omkom på HMS Vanguard i 1917.
Sentrum av Kirkwall vrimler av cruiseskip som beundrer den røde sandsteinskatedralen og beundrer montrer fylt med myke leker, malerier og keramikk.
Men turister på pilegrimsreise til grenda Twatt vil bli skuffet.
Det slem-klingende veiskiltet ble stadig stjålet og ble ikke erstattet.
Økonomien er imidlertid ikke begrenset til turisme, siden øya er oversådd med ranching og vindparker.
Lokalbefolkningen er delt i om dette er nok til å overlate Orknøyene til å klare seg selv.
Ingirid Jolly, 76, som er vaktmester ved katedralen, sa: «Jeg synes det er helt sprøtt.
«Jeg tror ikke vi hadde råd til å være uavhengige.»
Og Colin Muir, 57, eier av Pomona Cafe, kaller selvtillitsforskning en «sløsing med tid og penger».
Men Amanda Upton, 56, insisterer: «Folk her er ikke fornøyd med SNP.
«Vi får mye mindre per innbygger enn Shetland og de vestlige øyene.»
Den profesjonelle artisten Jenny Stone, 52, konkluderer: «Jeg er helt enig.
«Orknøyene passer så godt uansett.»
Så foreløpig vil de røde flaggene fortsette å vaie i dette hjørnet av Storbritannia som knapt minner om Storbritannia.
«Internett-fanatiker. Ond arrangør. TV-fanatiker. Utforsker. Hipstervennlig sosiale medier-junkie. Sertifisert matekspert.»