Hva er et «utviklet» land?

Ulike globale organer og byråer klassifiserer land forskjellig. FNs «Verdensøkonomiske situasjon og utsikter» klassifiserer land i tre brede kategorier: utviklede økonomier, økonomier i overgang og utviklingsøkonomier. Tanken er å «reflektere de grunnleggende økonomiske forholdene i land», og kategoriene «er ikke strengt på linje med regionale klassifiseringer». Det er derfor ikke som om alle europeiske land var «utviklet», og alle asiatiske land «utviklet».

For å klassifisere land etter økonomiske forhold, bruker FN Verdensbankens kategorisering (figur 3, med utvalgte land), basert på bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger (i gjeldende amerikanske dollar).

Figur 3: Land BNI per innbygger

Men FN-nomenklaturen «utviklet» og «utvikler» blir mindre og mindre brukt og ofte omstridt. USAs tidligere president Donald Trump hadde kritisert kategoriseringen av Kina som et «utviklingsland», noe som tillot det å nyte visse fordeler innenfor Verdens handelsorganisasjon. Hvis Kina er et «utviklingsland», bør også USA «gjøres» til et, sa Trump.

Men hvorfor er FNs klassifisering omstridt?

Det kan hevdes at FN-klassifiseringen ikke er særlig presis og som sådan har begrenset analytisk verdi. Bare de tre øverste nevnt i figur 3 ved siden av – USA, Storbritannia og Norge – faller inn i kategorien utviklede land. Det er 31 utviklede land ifølge FN i alt. Alle de andre – bortsett fra 17 «økonomier i overgang» – er utpekt som «utviklingsland», selv om Kinas inntekt per innbygger er nærmere Norges enn Somalias. Kinas inntekt per innbygger er 26 ganger høyere enn Somalia, mens Norges er omtrent syv ganger så stor som Kina.

Så er det land – som Ukraina, med en BNI per innbygger på 4120 dollar (en tredjedel av Kina) – som omtales som «økonomier i overgang».

Hvor er India?

Som vist i figur 2 ligger India for tiden langt bak de såkalte utviklede landene, samt noen utviklingsland. Ofte snakkes det om det absolutte nivået på BNP (bruttonasjonalprodukt). På denne metrikken er India en av de største økonomiene i verden – selv om USA og Kina ligger langt foran.

Figur 1: Human Development Index; Figur 2: BNI per innbygger

For å bli klassifisert som et «utviklet» land betyr imidlertid gjennomsnittsinntekten til et lands innbyggere mer. Og når det gjelder inntekt per innbygger, er India til og med bak Bangladesh. Kinas inntekt per innbygger er 5,5 ganger Indias og Storbritannias nesten 33 ganger.

Ulikheter i inntekt per innbygger viser seg ofte i den generelle livskvaliteten i forskjellige land. En måte å kartlegge dette på er å se på poengsummene til India og andre land på Human Development Index (HDI), en sammensatt indeks der sluttverdien nås ved å se på tre faktorer: helsen og levetiden til innbyggerne, kvaliteten på utdanning de får og deres levestandard.

India har gjort en sekulær forbedring på HDI-målinger. For eksempel har forventet levealder ved fødselen (en av delmålene til HDI) i India steget fra ca. 40 år i 1947 til ca. 70 år i dag. India har også tatt steg og grenser innen utdanning på alle tre nivåer – grunnskole, videregående og videregående.

Hvor langt er det igjen å gå?

Sammenlignet med utviklede land eller Kina har India god avstand å reise. En diagnostisk rapport fra Verdensbanken fra 2018 om India uttalte: «Selv om India er verdens tredje største økonomi når det gjelder kjøpekraftsparitet (PPP), er de fleste indere fortsatt relativt fattige sammenlignet med mennesker i andre mellominntekts- eller velstående land . Ti prosent av indianerne har på det meste forbruksnivåer over den vanlige terskelen på $10 (PPP) per dag med utgifter for den globale middelklassen. »

Videre, «andre parametere, som andel av matforbruket, tyder på at selv rike husholdninger i India må se en betydelig økning i det totale forbruket for å nå nivåene til fattige husholdninger i rike land.»

Hvor mye kan India oppnå innen 2047?

En måte å gjøre denne vurderingen på er å se på hvor lang tid det har tatt andre land å komme dit. For eksempel, når det gjelder inntekt per innbygger, var Norge på Indias nåværende nivå for 56 år siden, i 1966.

Å sammenligne India med Kina er mer nyttig. Kina nådde den milepælen i 2007. Så hvis India skulle vokse like raskt som Kina mellom 2007 og 2022, så vil det i utgangspunktet ta ytterligere 15 år før India er der Kina er nå. Men så ble Kinas nåværende inntekt per innbygger nådd av utviklede land flere tiår tidligere – Storbritannia i 1987, USA og Norge i 1979.

Indias nåværende HDI (0,64) er langt under ethvert utviklet land selv i 1980. Kina nådde nivået på 0,64 i 2004 og tok 13 år til å nå nivået på 0,75 – dette er for øvrig nivået der Storbritannia var i 1980.

Verdensbankens 2018-rapport hadde nevnt hva India kunne oppnå innen 2047.

«Innen 2047 – hundreårsjubileet for dens uavhengighet – kan minst halvparten av innbyggerne slutte seg til rekken av den globale middelklassen. Etter de fleste definisjoner betyr dette at husholdningene har tilgang til bedre utdanning og bedre helsetjenester, rent vann, bedre sanitærforhold, pålitelig elektrisitet, et trygt miljø, rimelige boliger og tilstrekkelig skjønnsinntekt for rekreasjon, sa han.

Men han satte også en forutsetning for at dette skulle skje: «Å oppnå disse ambisjonene krever inntekter godt over den ekstreme fattigdomsgrensen, samt betydelig forbedret offentlig tjenesteytelse.»

For å sette dette i perspektiv, merk at ved siste opptelling, i 2013, hadde India 218 millioner mennesker som levde i ekstrem fattigdom, noe som gjør India til det landet med det høyeste antallet fattige mennesker i verden. .