I Norge bidrar regjeringen til å forbedre vitenskapen bak studien Global Burden of Disease (GBD) og integrere den i sin beslutningsprosess.

– I Norge gir GBD-studien for første gang en samlet oversikt over mer enn 300 sykdommer og skader og nesten 80 risikofaktorer. Spesielt med tanke på funksjonshemming og viktigheten av risikofaktorer er dette et viktig skritt fremover i å informere beslutningstakere og offentligheten, sier professor Stein Emil Vollset, direktør ved Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet (FHI). .

FHI etablerte Senter for sykdomsbelastning under Vollsets ledelse i 2015. Senteret startet som et pilotprosjekt, men ble ett av to faste FHI-sentre i november 2016. Senterets oppdrag er å produsere helsestatistikk og forskning på prioriterte områder i koordinering med IHME. nettverk ledet av Global Burden of Disease Group. I tillegg koordinerer senteret sykdomsbyrdearbeid mellom FHI-avdelingene og fungerer som en ressurs på GBD til andre offentlige etater.

Gjennomgangen av metodene og resultatene av GBD-studien var en sentral del av prosessen med å integrere GBD i norske myndigheters helseforskningsaktiviteter. Totalt 28 FHI-forskere gjennomgikk GBD-resultatene, kommenterte styrker og svakheter ved estimatene og utdypet resultatene for Norge i GBD 2013. Disse resultatene ble publisert i en 200-siders rapport med tittelen Sykdomsbelastning i Norge 1990-2013. IHME samarbeidet også med Folkehelseinstituttet for samtidig å publisere en sammendragsrapport som fremhever viktige funn fra GBD-studien for Norge, Norge: Nasjonens helsetilstand: konklusjoner om den globale sykdomsbyrden.

Topp 20 land med høyest forventet levealder og sunn levealder i verden, 2013. Fra Norge: Nasjonens helsetilstand: konklusjoner om den globale sykdomsbyrden.

Rapporten ble lansert på et arrangement i mars 2016 av administrerende direktør i FHI Camilla Stoltenberg. I tillegg til å gi ekspertanalyse av GBD-resultatene, oppsummerer rapporten også hovedfunnene i GBD for Norge.

«Den store fordelen med «GBD-tilnærmingen» til helsestatistikk er at den kombinerer det som kan være verdens største samling av helsedata med en skreddersydd metodikk for datahåndtering, analyse og statistisk presentasjon for å produsere, for 188 land, en omfattende oversikt over dødelighet. og helsetap for en detaljert liste over sykdommer, skader og risikofaktorer,” sa Dr. Camilla Stoltenberg på lanseringsarrangementet i mars.

Lanseringen av GBD-resultatene i Norge fikk omfattende dekning fra norske medier og var gjenstand for mer enn 50 presseartikler.

Helsedirektoratet, Norges helsepolitiske etat, har inkludert GBD-resultatene i sine rapporter og bruker studieresultatene til å informere helsepolitiske beslutninger. De tre rapportene de publiserte som inneholder GBD-data har tittelen (oversettelse) Sosiale kostnader ved sykdom og skade i 2013 – Sykdomsbelastning, helsekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper; Frukt og grønt i skolen – Økonomiske evalueringer 2015; Og Samfunnsgevinster ved å følge Helseavdelingens ernæringskonsultasjoner.

En annen statlig etat, Norges forskningsråd, bruker også GBD-data. I likhet med United States National Institutes of Health, vurderer forskningsrådet sammenligne sykdomsbyrden til sine investeringer i helseforskning fokusert på spesifikke sykdommer. Denne innsatsen koordineres av Forskningsrådet, hjulpet av forskere fra Senter for sykdomsbyrde.

Graf som viser Norges forskningsråds samlede forskningsinvesteringer mot trender i sykdomsbyrde. Fra Kinge J. et al. Er norske investeringer i helseforskning i tråd med sykdomsbyrden?? Helseforskningspolitikk og -systemer 2014 ; 12:64

I fremtiden jobber Senter for sykdomsbyrde, IHME og GBD Network for å gjøre GBD-forskningen enda mer nyttig for helsepolitikkutformingen i Norge. De samarbeider om å estimere sykdomsbyrden på lokalt nivå over hele landet og planlegger å analysere forskjeller i sykdomsbyrden mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Dette partnerskapet vil sikre at GBD-forskning forblir et verdifullt verktøy for å informere beslutningstaking og norsk offentlighet i årene som kommer.