ENSelv om mange britiske observatører ser på Skandinavia som et forbilde for avanserte velferdsstater, skylder vi i Norge faktisk en enorm gjeld til NHS. Det var mens vår regjering var i eksil i Storbritannia under andre verdenskrig at den kom på ideen om å opprette en universelt helsesystem gratis på bruksstedet, som angitt i 1942 Beveridge-rapportsom banet vei for NHS.

I dag er de fleste nordmenn veldig stolte av helsetjenesten vår. Vi bruker omtrent 9 % av BNP på helse, som er er i gjennomsnittet av OECD-land. Men i et land med 5,2 millioner mennesker, betyr det mer enn 6000 dollar per innbygger, nesten det dobbelte av utgiftene per innbygger i Storbritannia.

Systemet vårt har gjennomgått enorme endringer de siste årene. Frem til 1970-tallet drev Norge en svært desentralisert helsesystem finansiert av lokale myndigheter. En lov fra 1970 gjorde staten til hovedfinansierer, og siden den gang har en økende andel av regjeringens budsjett, oppblåst av oljeinntekter, gått til helse. I 2002, regjeringen overtok eierskapet til alle sykehusene i landet.

Hvordan er dette relevant for NHS? Vel, mot et bakteppe av lignende systemer i begge land, har de siste årene sett et samordnet forsøk på å sentralisere helsetjenester i Norge.

I hovedsak har dette betydd å konsentrere visse typer kirurgi på færre sykehus med større volum for å forbedre pasientresultatene. På bakken har dette betydd nedgradering og nedleggelse av små sykehus og lengre reiser for enkelte pasienter. I et land som vårt, med en befolkningstetthet som er 17 ganger lavere enn Storbritannias, er dette betydelig; en ekstrem Eksempel sett eldre pasienter som måtte reise 260 km og tilbake for ortopedisk behandling.

Det var offentlige protester mange steder, for ikke å snakke om en politisk storm. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har til og med blitt beskyldt for å være det «sulten på en skalpell» av et nasjonalt dagblad for hans tilsynelatende entusiasme for å kutte tjenester fra små sykehus.

Høie påpekte imidlertid at Norge ville trenge en statist 44 000 helsepersonell i løpet av de neste 25 årene for å møte de økende kravene til en aldrende befolkning, uten å rekonfigurere tjenester.

Som fagpersoner i norsk helsevesen støtter vi sterkt begrunnelsen for sentralisering av mer avanserte tjenester. Enkelt sagt, det er i pasientenes interesse.

Det er rett og slett ikke mulig å levere prosedyrer av høy kvalitet i lavvolum, landlige sentre. Dette skyldes blant annet den større spesialiseringen av kirurgisk opplæring – dagene med allmennkirurger som opererer alt fra brokk til knær. Vi fant også at sykehusrekruttering i svært små landlige områder kan være en stor utfordring.

Det vitenskapelige bevisgrunnlaget som indikerer en sammenheng mellom høyere volum og lavere dødelighet er komplekst og varierer mellom prosedyrer og forhold. Imidlertid vil de fleste medisinske fagfolk godta prinsippet om at jo mer du gjør noe, jo bedre blir du til det.

En studie utført av forskere ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen fant at 30-dagers dødelighet av nyrekreft var betydelig lavere i sentre som behandlet mer enn 40 tilfeller per år.

Vi jobber for Helse Sør-Øst (Helse Sør-Øst), som betjener rundt halvparten av Norges befolkning. I 2008 ble det utarbeidet planer for opprettelse av syv sykehussoner, som hver betjener mellom 300 000 og 500 000 mennesker. Disse skulle skapes ved å slå sammen mindre lokalsykehus. Langsiktig plan for hvert område er å erstatte mindre og eldre sykehus med ett stort sykehus. Så langt er det åpnet tre nye sykehus i to nedslagsfelt og to små lokalsykehus er stengt.

En tjeneste som har blitt sentralisert er koronar angioplastikk. Alle ambulanser i vårt område er utstyrt med EKG-utstyr, slik at personalet kan ta en CT-skanning som sendes til kardiolog. Hvis kranspulsåren er fullstendig blokkert av en blodpropp, flys pasientene – med helikopter om nødvendig – til et senter som tilbyr operasjon. Systemet fungerer bra – vi har vært i stand til å konsentrere angioplastikk i bare fire sentre som betjener 2,8 millioner mennesker.

Gjennom vår deltakelse i Dr Foster’s Globale komparatorer internasjonalt nettverk for benchmarking for helse, har vi tilgang til omtrent 40 millioner dataposter fra sykehus rundt om i verden. Vi kan se at resultatene våre er blant de beste i verden.

Andre internasjonale data som de fra OECD Helse på et øyeblikk rapporten støtter også det. I 2013, det siste året tilgjengelig, var Norges dødsrate 30 dager etter hjerteinfarkt bare 7,6 dødsfall per 100 voksne på 45 år og over, sammenlignet med 9,1 i Storbritannia.

NHS Englands administrerende direktør Simon Stevens har sagt sin motstand mot det som har blitt kalt massesentraliseringmens «levedyktige små sykehus» omtales som en ny modell for omsorg i Fem års utsikter. Hvordan bedømmer du om et lite sykehus er levedyktig?.

Med de store endringene som er planlagt for NHS i de neste årene er sentralisering et tema som ikke vil forsvinne. Vår erfaring i Norge viser at hvis du følger data og bevis, kan du ta beslutninger som bruker ressursene mer effektivt og gir gode pasientresultater.

Ole Tjomsland er kvalitetsdirektør i Helse Sør-Øst. Stein Bruland er overlege i Sykehuset Østfold. De deltar i Globale komparatorer, et non-profit nettverk opprettet av helsedataanalyseselskapet Dr Foster. Programmet samler 40 sykehus i 12 land for å sammenligne ytelse og arbeide med felles prosjekter.

Bli med i nettverket av helsepersonell for å lese flere artikler som dette. Og følg oss på Twitter (@GdnHealthcare) for å holde deg oppdatert med de siste helsenyhetene og meningene.