Hvorfor språk betyr noe: truede språk og diskriminering

Nyhetsmessig – Hver annen uke forsvinner et av verdens anslagsvis 7000 språk. Det er anslått at bare omtrent halvparten av våre nåværende språk fortsatt vil bli snakket i det neste århundre. Når UNESCOs «International Mother Language Day» feires 21. februar, er et annet språk i ferd med å dø.

Hva betyr det for en språklig minoritet å miste språket sitt? I en studie viser forskere fra senteret for fremragende forskning «The Politics of Inequality» ved Universitetet i Konstanz klare sammenhenger med diskriminering. Over hele verden er talere av minoritetsspråk dårligere stilt i samfunnet, utdanning og arbeid, spesielt når de snakker språket sitt offentlig.

Ved å sammenligne Norge og Sverige, foreslår forfatterne veier for politisk handling: Ifølge deres studie er fremme av språket og kulturen til en minoritet en effektiv løftestang for å redusere diskriminering, mens sosioøkonomi alene er utilstrekkelig.

Anerkjennelse som nasjonalspråk reduserer diskriminering
Studien fokuserte på den samiske befolkningen i Norge og Sverige. I begge land er samene en sosial minoritet og bruken av samisk språk er også i tilbakegang. Norge anerkjenner, i hvert fall i enkelte deler av landet, samisk som et offisielt nasjonalspråk representert i dagliglivet. Sverige gjør det også, men i mindre grad.

Forskningsresultatene viser at i begge land er samene betydelig mer diskriminert enn majoritetsbefolkningen. Den mest uttalte diskrimineringen oppleves av personer som snakker samisk offentlig. Ved å sammenligne de to landene ble det klart at svenske samer som bruker morsmålet ofte er sterkest rammet av diskriminering.

Utilstrekkelige muligheter til å lære og snakke samisk på skolen, sammen med administrative hindringer, gjør at samisktalende har svært få muligheter til å bruke språket sitt utenfor familien. Slike barrierer kan bli en form for strukturell diskriminering. I studien beskrev samene i Sverige sin følelse av at landets språkpolitikk fraråder dem å lære og revitalisere morsmålet.

Et av hovedresultatene i studien er at det å verdsette og forankre språket i dagliglivet har positive effekter på minoritetens sosiale status, noe som reduserer diskriminering: «Diskriminering med hensyn til språklige minoriteter er svært ofte knyttet til mangel av verdsettelse av språket deres. Vellykket politikk i Norge viser: Ved å integrere et minoritetsspråk sterkere i det offentlige rom, for eksempel gjennom bruk av skilting og «flerspråklig merking i hverdagen, kan diskriminering bekjempes med hell», understreker forskerteamet. Center of Excellence «The politics of inequality» ved Universitetet i Konstanz.

Forskerne anbefaler en språkpolitikk som resolutt fremmer respekt og verdsetting for de samiske språkene, for å bekjempe opplevd diskriminering og ulikhet.

Høydepunkter:

  • Policynotatet «Why Language Matters: Perceptions of Inequality among the Sami in Sweden and Norway» er basert på resultatene fra to forskningsprosjekter i Norge og Sverige:
    • «Nordic Peoples Survey» ble gjennomført av fortreffelighetsklyngen «The Politics of Inequality» i Norge og Sverige sommeren 2021 med 5 400 deltakere (2 396 i Norge, hvorav 44,7 % av samisk opprinnelse, og 3 020 i Sverige, av som 28 % av samisk opprinnelse). en samisk etnisitet).
    • Disse funnene ble knyttet til kvalitative data fra intervjuer med samisktalende utført av Yair Sapir (Universitetet i Kristianstad) i 2020.
  • Politisk papir er en publikasjon av senteret for fremragende forskning «The politics of inequality» ved University of Konstanz. Forfatterne er Anika Lloyd-Smith, Fabian Bergmann, Yair Sapir, Rusen Yasar og Tanja Kupisch.

https://www.uni-konstanz.de/en/university/news-and-media/current-announcements/press-releases/press-releases-in-detail/bedrohte-sprachen-und-diskriminierung/

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *